Batteriindustrien

BattKOMP

Våren 2021 satte Norsk Industri i gang et prosjekt som skulle kartlegge og analysere kompetansebehov forbundet med en storskala satsing på batteriindustri i Norge. Norsk Industri har ledet arbeidet, i samarbeid med LO og Prosess21.

Prosjektet har navnet BattKOMP, og bygger på samspill og involvering langs hele batteriverdikjeden. Aktørbildet har en felles interesse av å stå samlet bak et initiativ for å løfte frem de nasjonale kompetansebehovene. Gjennom prosjektstyret er tillitsvalgte i Norsk Industri, Prosess 21 og LO involvert, samt en bred ressursgruppe av stakeholders fra industri, næringsliv og utdanning. Prosjektet er delt i tre delprosjekter, med arbeidsgrupper bestående av ansatte i Norsk Industri, LO og klynger.

Fase 1: Behovskartlegging

I denne fasen har prosjektet kartlagt og analysert industriaktørenes kompetansebehov relatert til batterisatsingen – på tvers av batteriverdikjeden.

I rapporten presenterer vi kompetansebehovene i form av "de ti batterikompetansebud":

  1. Bygge kompetanse som et landslag
  2. Bygge vertskapsattraktivitet, og den norske modellen er en del av dette
  3. Bygge komplette verdikjeder
  4. Utvikle batterimoduler gjennom bransjeprogrammet o.l.
  5. Etablere skreddersydde utdanningsløp for batteri
  6. Øke kapasiteten på eksisterende utdanningstilbud for:
  7. Etablere effektive løp for rekruttering av batterispesialister fra utlandet
  8. Nasjonal satsing på forsknings- og testinfrastruktur for batteri
  9. Jobbe langsiktig med å bygge et internasjonalt konkurransedyktig fagmiljø på batteri, basert på tett samspill mellom industri og akademia
  10. Styrke det nordiske batterikompetansesamarbeidet

Denne delen ble lansert 27. oktober 2021.

> Last ned rapport

Fase 2: GAP og anbefalinger utdanning/kompetanse

Fase 2 av prosjektet hadde mål om å studere kompetansebehovene mot det eksisterende tilbudet fra utdanning, fra fagbrev til høyere utdanning. Til GAP-analysen inngår også en vurdering av behov for etablering av kortere kompetansemoduler for eksempel knyttet til bransjeprogrammet for industri og byggenæringen.

I arbeidet med fase 2 i prosjektet har det kommet fram mange gode ideer fra utdanningssektoren. I intervjuene til rapporten var dette noen av mange gode tanker som kom fram:

  • For flere av studiene ønsker vi å tilby modulbasert undervisning slik at studentene selv kan bygge sin egen fagskolegrad.
  • Kan det lages et "EVU batteri Norge" hvor studentene kan plukke kurs og studiepoeng fra forskjellige universiteter og høgskoler?
  • Man ønsker å knytte til seg flere i faste stillinger, men samtidig er det også ønskelig å kunne leie inn lærere med relevant industrikompetanse.
  • Universitetene er allerede sterke på mange relevante fagområder, men trenger mer kontakt med industrien for å fullt ut forstå kompetansebehovet.

Denne fasen ble lansert 31. januar 2022.

> Last ned rapport

Fase 3: Utdanning og rekruttering - fra fagbrev til forskning

I Fase 3 av prosjektet er det gjennomført tre ekspertworkshops / sprinter på temaene:

  1. Videregående skole: faglig fordypning og rekruttering
  2. Universitet, høyskole og høyere yrkesfaglig utdanning: økt kapasitet og fleksibilitet
  3. Kompetansesamarbeid i Norden og Europa

Sprintene i BattKOMP 3 er gjennomført i samarbeid med Battery Norway / Eyde-klyngen og LO. Ekspertworkshopene er gjennomført med deltakelse fra industri, partene og hele utdanningssystemet fra fagbrev til forskning.

Rapportene ble presentert og overlevert til næringsminister Jan Christian Vestre 23. januar 2023.

> Last ned rapport fra BattKOMP fase 3 Sprint 1 - Videregående skole, rekruttering og inkludering

> Last ned rapport fra BattKOMP fase 3 Sprint 2 - Universitet og høyskole

Artikler om batteriindustri og BattKOMP

  1. |

    Stortinget fremskynder satsingen på havvind

    Stortingets Energi- og miljøkomité har lagt frem sin innstilling til Stortingsmeldingen og tilleggsmeldingen "Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser". Innstillingen bærer bud om mer avklart retning og forutsigbarhet i energipolitikken i årene fremover.