Avfalls- og gjenvinningspolitikken utvikles i skjæringspunktet mellom miljøpolitikk og næringspolitikk. En god gjenvinningspolitikk gir næringslivet stabile rammebetingelser for å skape merverdi av å skape nye råvarer fra avfall.
Forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for bransjen. Viktige rammebetingelser må ligge fast uavhengig av politisk flertall, samtidig som det må føres en langsiktig politikk som fremmer private investeringer. Materialgjenvinning gir større miljøgevinst, mer verdiskapning og flere arbeidsplasser enn energiutnyttelse og sluttbehandling av avfall. For å øke andelen avfall som materialgjenvinnes må det stilles krav om utsortering av resirkulerbare fraksjoner som kan bearbeides til nye råvarer.
Gjenvinningsbransjen er del av et internasjonalt råvaremarked. Norske gjenvinningsbedrifter må ha tilgang til internasjonale markeder, på like linje med andre importører og eksportører av råvarer. Harmoniserte og åpne avfallsmarkeder, på tvers av landegrensene, styrker investeringsgrunnlaget i bransjen.
Konkurranse på like vilkår avgjørende for evnen til å investere i lønnsomme, innovative og ressurseffektive avfalls- og gjenvinningsanlegg. For å få til rettferdig konkurranse mellom offentlige og private bedrifter er det avgjørende at skjermet tjenesteproduksjon (monopol) og kommersiell næringsvirksomhet ikke kan være organisert innen samme konsern eller foretak, og heller ikke ha eiendeler i hverandre.
Europeisk regelverk legger sterke føringer på norsk avfalls- og gjenvinningspolitikk. EUs arbeid for en mer sirkulær økonomi danner grunnlag for et stadig mer ressurseffektivt Europa. Avfallshierarkiet, det vil si avfallsforebygging, ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling i prioritert rekkefølge, utgjør rammeverket for regelverksutviklingen i EU og Norge.
Avfallsdirektivet stiller krav til 70 % materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall innen 2020 og 65 % materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall innen 2035. WEEE-direktivet og ELV-direktivet inneholder minstekrav til materialgjenvinning av avfall fra elektriske og elektroniske produkter og kasserte kjøretøy. EU-kommisjonens forslag til ny emballasjeforordning stiller ambisiøse krav, både til design av emballasje og materialgjenvinning av emballasjeavfall. EUs batteriforordning stiller krav, både til produksjon av nye batterier og til innsamling og materialgjenvinning av kasserte batterier.
Norsk Industri er medlem i FEAD (Federation of of Waste Management and Environmental Services) som organiserer interesseorganisasjoner for gjenvinningsindustien fra 20 EØS-land. Gjennom å ivareta sekretariatsfunksjon for Norsk Returmetallforening deltar Norsk Industri i EuRIC (European Recycling Industry Confederation), som blant annet organiserer returmetall- og returpapirbransjen i EU. Totalt er Norsk Industri medlem i et 20-talls europeiske bransjeforeninger.
