Postkassen er en viktig kommunikasjonskanal, og Grafisk bransjeforening mener at magasiner, fagblader og trykt reklame fortsatt bør leveres til husstandenes postkasser. Foto: Norsk Industri
Grafisk bransjeforening ønsker fortsatt at magasiner, fagblader og trykt reklame skal leveres til husstandenes postkasser. Her kan du lese vårt høringsinnspill til Postutvalget.
Mange er spente på hva Samferdselsdepartementet vil gjøre med Postutvalgets innstilling. Vil politikerne følge de mest ekstreme forslagene fra utvalget? Høringsfristen er nå utløpt, og Grafisk bransjeforening er blant dem som har sendt inn høringssvar. I vår uttalelse flagger vi våre bekymringer for konsekvensene forslaget kan få for bransjen, og for hvordan samfunnet blir påvirket av manglene postombæring – men henting på postpunkt og post i butikk.
Det er fortsatt behov for «postkassedistribusjon». Det offentlige må ha et ansvar for at det eksisterer minst ett landsdekkende distribusjonsnett som når ut til alle innbyggere. Det forutsettes at dette skjer til en håndterbar pris, ellers vil det ikke lenger være mulig å gi ut blader, aviser osv. For mange blader har man alt redusert antall utgivelser.
Ofte koster distribusjonen mer enn resten av produksjonene. Vi må kunne akseptere at post ikke bringes ut til alle hver arbeidsdag. Ca. to dager i uken bør kunne aksepteres.
Å opprettholde vårt demokrati er et grunnleggende behov for vårt velutviklede samfunn. Tilgang på redaktørstyrte medier betyr mye for å beholde kunnskapsnivået i befolkningen. Å erstatte det trykte ord på papir med digitale løsninger, har over tid vist seg å gi stor sårbarhet.
I en tid med fornyet fokus på sikkerhet og beredskap virker det svært spesielt å foreslå å redusere eller fjerne postombæringen. Den dagen det blir svikt i digital distribusjon eller sviktende strømtilførsel har samfunnet en enda større utfordring.
Postbudene har også en vital plassering i lokalsamfunnene som bidrar til økt trygghet, spesielt for eldre og enslige.
Postkassene i et langstrakt land med spredt befolkning, er fortsatt en nerve og representerer et nettverk i et avansert samfunn. At rike Norge skal være første land i Europa uten offentlig fulldistribusjon vil ha store konsekvenser.
Uten postkassen blir Norge et fattigere land. Vi trenger postkassen. Postutvalgets forslag om å redusere eller avvikle postombæring i Norge, skaper debatt og følelser. Det er viktig å vurdere de mange konsekvensene av en slik endring. Mest iøynefallende er situasjonen for sårbare grupper og personer ute i distriktene. For næringslivet vil det ha vesentlige konsekvenser på mange ulike måter. Også for å distribuere produkter som medisin mm.
Grafisk bransjeforening representerer trykkerier og grafiske bedrifter i Norge. En del av våre produkter er digitale som distribueres på nett. I dag er mesteparten av det som blir lagt i en postkasse trykte produkter. Her er det snakk om alt fra magasiner gjennom abonnement, medlemsblader, reklametrykksaker og vital samfunnsinformasjon.
Papir er vårt mest resirkulerbare materiale og representerer et svært bærekraftig produkt. Viktig i denne sammenheng er at det også gir økonomi til postombæringen. Postpunkt vil ikke fungere for fagblader og magasiner Grafiske bedrifter produserer en rekke fagblader og magasiner. De fleste distribueres gjennom Posten som brev. Det er dramatisk for denne del av bransjens produksjon dersom det ikke fortsatt blir mulig med postkassedistribusjon.
Lokale og mer riksdekkende virksomheter når gjennom uadressert post, ut til sine kunder med informasjon om lokale produkter og gode tilbud. Såkalt «postkasse-reklame» har langt større effekt enn digital reklame.
Viktig for å opprettholde næringslivet bl.a. i distriktene. Lokale bedrifter trenger dette som et fortrinn i konkurranse med bl.a. internasjonale postordrebedrifter. Norske grafiske bedrifter opplever i dag en sterk konkurranse fra utlandet om et marked som stadig blir redusert.
Bedriftene møter dette på en konstruktiv måte, men vil miste nok et marked dersom postombæring blir historie. Det vil ha store konsekvenser for arbeidsplassene også i de grafiske bedriftene.
I mange distriktsområder er avstanden til nærmeste postpunkt i butikk eller lignende betydelig.
For personer med begrenset mobilitet eller uten tilgang til bil kan det være utfordrende å hente posten selv. Dette kan føre til at viktig post ikke blir hentet i tide.
Forsinkelser i postleveringen kan føre til at regninger ikke betales innen fristen, noe som kan resultere i purregebyrer eller inkassosaker. For mange er det avgjørende å motta regninger og annen tidskritisk informasjon direkte i postkassen for å unngå økonomiske problemer. En distribusjonsdag i uken gir dessuten kapasitetsutfordringer og prispress.
En reduksjon eller avvikling av postombæringen vil påvirke mange arbeidsplasser i Posten. Dette kan ha negative ringvirkninger, spesielt i mindre lokalsamfunn hvor Posten er en viktig arbeidsgiver.
Fysiske brev har en kulturell og personlig verdi som ikke kan erstattes av digitale alternativer. De representerer en tradisjon for kommunikasjon som fortsatt har betydning for mange. Selv om det er forståelig at staten ønsker å redusere kostnader knyttet til postombæring, er det viktig å balansere dette mot de samfunnsmessige konsekvensene. Å opprettholde postombæringen, om enn i redusert form, kan være avgjørende for å sikre at alle borgere har lik tilgang til viktig informasjon og tjenester.
