En fossilfri transportløsning til sjøs er mer enn å erstatte en dieselmotor. Fossilfrie energiløsninger er kostbare, volum- og vektkrevende. Et fartøysdesign må derfor først optimaliseres med tanke på energieffektivitet. Dette i seg selv kan være økonomisk utløsende for å erstatte dieselalternativet.
For fossilfrie transportløsninger må både fartøy og energiforsyningslogistikk utvikles. For batteridrift er det ofte tilgjengelig energi fra nett som er mest utfordrende, og hydrogen finnes enda ikke tilgjengelig i Norge.
Batteridrift er spesielt velegnet i Norge med elektrisiteten fra vannkraft og velutbygd nett med god kapasitet. Derfor har batteriferger latt seg realisere, samband for samband med betydelig klimaeffekt, til en rimelig pris og i et imponerende tempo. Dette er nasjonale fordeler som forsyner en med lavthengende frukt, men det er viktig at en ser på mer energikrevende maritim transport.
For større energibehov og lengre transport vurderes gjerne hydrogen som mest konkurransedyktig om den produseres i store volum. Samlet behov til eksempelvis lange fergesamband, hurtiggående passasjerfartøy, ny energiløsning for Svalbard og tungtransport er betydelig. Sannsynligheten for å realisere hver enkelt økes om behov kan etterspørres samlet, samtidig som terskel for realisering av flere prosjekter dermed senkes.
Et viktig bidrag maritim industri har tilført i forbindelse med det grønne skiftet er å vise mulighetsrommet. Resultatet observeres i form av politiske vedtak som etterspør fossilfrie løsninger. Først var det batteriferger, deretter hydrogenferger, og nå fossilfrie hurtigbåter.
Den ultimate utfordringen for skipsdesigneren kommer fra fylkeskommuner som ønsker utslippsfrie hurtigbåter. Her kombineres flere utfordringer enn noen annen skipstype. Det er krav til høye energibehov, lang rekkevidde, kort terminaltid, kompakte løsninger og ikke minst lav vekt. Hurtigbåter oppnår høy fart da de er spesielt lettbygde. Dersom en erstatter dagens dieselmotorer med nullutslippsteknologi oppnås ikke samme fart og en får ikke plass til utstyret. For samme fart kreves altså mer effekt og større båt. Det kreves konsepter med redusert energikrav som igjen vil redusere vekt og volum. Ett alternativ er hydrofoiler som ikke er ny teknologi, men som i kombinasjon med nullutslipps energiløsninger synes å ha spesielle fordeler. Hydrofoilfartøy løftes opp av vannet og det oppnås økt passasjerkomfort. Elektrisk fremdrift kan integreres i hydrofoiler med økt energieffektivitet. Og ikke minst, nullutslippsteknologi er uten motorstøy. Ved å kombinere fossilfri løsning med høyere komfort ser en mulig økende popularitet for hurtigbåter som kollektivtransportløsning.
LMG Marin oppnår en unik konkurransekraft ved å ta del i det grønne skiftet langs kysten. Det utvikles teknologi med stort potensial internasjonalt. Batteridrift er etterspurt for urbane strøk, men hydrogen har gjerne et enda større potensial. Med hydrogen oppnås rekkevidde som ofte kreves for å erstatte fossile løsninger. Med hydrogendrevne vestfjordferger vil en vise verden fossilfrie havgående fartøy. Med hydrogendrevne hurtigbåter vil en vise fossilfrie passasjertransportløsninger som per i dag forurenser mer enn fly.
Konkurransekraften kan ytterligere forsterkes om en utnytter synergier innen norsk industri. Det er få nasjoner som er bedre tilrettelagt enn Norge for også å bli en dominerende leverandør av fossilfri energi i form av elkrafteksport, men kanskje aller viktigst er potensial for grønn- og blå hydrogen inkludert videreforedling til ammoniakk eller syntetiske drivstoff. Vann- og vindkraftpotensialet er stort i Norge og kan vi kombinere dette med videre liv for oljenæringen gjennom foredling til blå hydrogen er det flere grunner til å se lyst på fremtiden.