3.1 NOx-fondet etablert 2007

Det private NOx-fondet administrert av NHO er en av de mest vellykkede protester fra norsk industri.

Fondet har finansiert en rekke nye skip med lavutslippsteknologi. Så langt har alle søknader om støtte blitt innvilget for prosjekter som ellers tilfredsstiller forutsetningene. Fondet skulle vært avsluttet i 2018, men er forlenget til 2025. Fondet har god kapitaltilgang og har nettopp oppjustert nivå for finansiering for hvert prosjekt.

Kilde: NOx-fondet

3.2 Marine Battery Forum

DNV GL tok i 2014 initiativ til å etablere Marine Battery Forum som skulle arbeide å sikre at Norge ble en verdensleder innen verdiskapning knyttet til maritime batterier.

Forumet har i stor grad bidratt til industriopplysning. Dialogen mellom klasseselskap, batteriprodusenter og integratorer, rederier og myndigheter har helt klart vært en katalysator for utviklingen verdiskapninger rundt maritime batterier. Etableringen kom parallelt med ferdigstillingen av verdens første batterielektriske ferge Ampere som kom i kommersiell drift vinteren 2015.

Kilde: DNV GL - Maritme Battery Forum

3.3 Grønt skipsfartsprogram (kystfartsprogram)

DNV GL klinket i 2015 sammen med KLD, NFD og SD, ut en strategi for økt fokus på vurdering av potensialet for batteri- og gassbasert maritim transport i Norge.

Målet var å identifisere utslipp av klima- og helsefarlige miljøgasser samt potensialet for utslippsreduksjoner, næringseffekter og eksport. Metodikken var studier og pilotprosjekter som kunne realiseres. Initiativet ble støttet av Innovasjon Norge og har gitt verdifull støtte til utviklingen av det grønne skiftet. Programmet, som har fått internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse, er nå inne i sin tredje fase, og har nå direkte finansiering over statsbudsjettet. Samtidig er programmet endret til Grønt Skipsfartsprogram og allerede blitt en eksport artikkel ved DNV GLs oppdrag med grønn strategi for Washington State i US.

Sjøkart for Grønn Kystfart, NHO sjøfart mfl., september 2016

Som en del av Grønt kystfartsprogram ble det utviklet et Sjøkart for Grønn Kystfart som ble overlevert til ekspertutvalget for grønn konkurransekraft i 2016. I dette sjøkart fremheves at:

"De neste tiårene må samfunnet, også skipsfarten gjennomgå en stor og grunnleggende omveltning for å møte fremtidens klimautfordringer. Dette blir utfordrende, men gir også store muligheter for utvikling og innovasjon av nye miljøvennlige teknologier som kan gi kostnadseffektive utslipps-reduksjoner i skipsfarten, og som samtidig kan gi store ringvirkninger i form av økte eksportmuligheter, verdiskapning og arbeidsplasser innen maritim næring."

Behov for stor endring erkjennes samtidig som resultatet forventes å bli et plussspill. Endringene vil ikke komme av seg selv og en forutsetning som nevnes er behovet for samspill i verdikjedene og mellom verdikjeder. Et ønske om et CO2-fond reises også.

Kilde: Grønt Skipsfartsprogram (DNV GL)

3.4 Testområder for intelligent skipsteknologi – autonom seiling

Våren 2016 tok industri- og forskningsmiljøene i Trondheim initiativ ovenfor Kystverket og Sjøfartsdirektoratet for å etablere verdens første testområde for intelligent skipsstyringsteknologi.

Dette ble offentliggjort i september 2016 og fikk oppmerksomhet fra hele verdens maritime miljø. Fem testområder er etablert, og nå som teknologien testes på seilende fartøy er «hele Norge» verdens fremste arena for utvikling av ny sensor- og styringsteknologi. Teknologien har kapasitet til å realisere autonom seiling av kommersielle fartøy. En del av teknologien er implementert på ferger ut fra behov for energieffektiv seilas. Dette er viktig for rekkevidde på batteridrift og miljøutslipp fra konvensjonell drift.

Kilde: Fem utenlandske testområder for autonome skip er etablert. Det synes norske aktører er positivt (tu.no)

3.5 Norsk forum for autonome skip

SINTEF Ocean, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og Kongsberg Maritime etablerte Norsk Forum for autonome skip i oktober 2016.

Forumet arbeider for tilrettelegging, styrking og utvikling av det teknologiske miljøet som er svært godt i Norge og delvis i Finland. Den generelle interessen for autonome skip sikret at Finland sammen med Norge og en håndfull andre land fikk vedtatt igangsatt regelvurdering i IMO i juni 2017. Det i seg selv vakte betydelig oppsikt blant personer med kunnskap om tema og teknologi. Etableringen ble omtalt i ASIA før den fant sted og interessen har vært formidabel.

Kilde: Norsk Forum for Autonome Skip (NFAS)

3.6 CO2-fond for transport

NOx-fondet har vert en ubetinget suksess og en katalysator for utvikling og implementering av ny miljøvennlig teknologi. Det har vært flere forslag og konkrete drøftinger om tilsvarende ordninger for CO2 uten at det er kommet på plass slik ordning.

Kilde: Krever CO2-fond for å rense skip og tungtransport (tu.no)

3.7 Norsk senter for nærskipsfart

Short Sea Promotion Centre Norways (SPC-N) formål er å være et kompetansesenter for nærskipsfart i et europeisk nettverk av tilsvarende sentre.

SPC-N skal bidra til å framskaffe og formidle kunnskap som er til nytte for aktører og myndigheter som bakgrunn for arbeidet med å overføre gods fra vei til sjø. SPC-N kan bidra til å synliggjøre klima- og miljøeffekter av sjøtransport i konkurranse med veitransport. SPC-N skal være en arena der rederier, vareeiere, tilbydere av logistikk- og transporttjenester og forskning kan formidle informasjon og knytte kontakter.

Kilde: Mer gods på sjø. Regjeringens strategi for økt nærskipsfart