Del VIII: Redernes dilemma og valgfrihet
Rederne, og for så vidt alle fartøyeiere, går mot en spesiell periode hvor kun mål og krav til null- og lavutslippsfremtid er definert, mens vesentlig deler av energi, teknologi, forsyning og prisbilde er uavklart.
Det pekes på forskjellige energier og løsninger, men selv strøm som Norge foreløpig har stort overskudd av er ikke tilgjengelig for maritim batteridrift i noe omfang. I dette bildet skal rederne ta valg for investeringer som normalt har levetid på 20+ år.
Den valgfriheten som står frem er neppe enkel for en bransje av «oljehoder», hvor faktisk det i flere regler spesifiseres krav til dieselmotor. En periode på 120-130 år med ubekymret oljekultur skal snus om. Fossil energi skal helt bort, for mange allerede i «morgen», for de fleste uansett innen ca 25-30 år! Nå skal det velges nye energibærere, nye eller modifiserte forbrenningsmotorer, kanskje brenselseller, batterier og elektrisk drift, nye energibesparende skrog, overflater, installasjoner og redskap. Kanskje autonome løsninger for reduksjon av systemer og energiforbruk. Dette er en situasjon som krever ny kompetanse og innsikt ikke bare hos rederne og deres tekniske rådgivere, men også i finans og forsikring.