Norsk Industri støtter regjeringens målsettinger for reduserte nasjonal utslipp. Det er også viktig å se hvordan Norge kan bidra globalt gjennom eksport av kompetanse, teknologi og løsninger som kan bidra til redusert forurensing og økt bærekraft.

Virkemidler for å oppnå dette må styrkes gjennom:

• Teknologiutvikling – energieffektivisering og nye energibærere
• Investeringsprogram – oppgradering eller fornyelse av flåten i innenriks skipsfart
• Stimulere redere til økt omstillingsevne fra fossil- til fossilfri drift med bruk av avgifter eller andre øknomiske incentiver og støtteordninger

Norsk Industri har forventninger til at OSC blir et viktig instrument for økt kunnskap og kompetanse om bærekraftig utnyttelse av havets ressurser.

Satsingen på Fjordlab med lokasjoner i Trondheimsfjorden, Hitra og Breisundet/Storfjorden vil være viktige verktøy for utvikling og testing av ny teknologi innen digitalisering og autonomi.

Norsk Industri vil at krav til miljø og klima skal benyttes også i andre sektorer med offentlige innkjøp, eksempelvis Kystverket, Forsvaret, havforskningen eller offentlig transport, som hurtigbåter.

Konsesjoner og lisenser for offentlig transport, fiske, havbruk, vindkraft, oljeutvinning mm. må knyttes til klimakrav som er i samsvar med de politiske målsettingene.

Offentlige innkjøp bør være konsekvente i sine krav til oppfyllelse av normer for samfunnsansvar, bærekraft og HMS også ved innkjøp fra utenlandske leverandører.

Felles offentlige innkjøp må vurderes hvor det kan være utløsende for introduksjon av klimavennlige løsninger, eksempelvis storvolum innkjøp av hydrogen.

Norsk Industri mener at EØS avtalen må opprettholdes. Endringer i avtalen som medfører begrensinger i innleie av arbeidskraft vil være en trussel for opprettholdelse av dagens virksomhet i verftsindustrien.

Norsk Industri mener at:

• Virkemiddelapparatet for FoU og næringsutvikling må forenkles og spisses for å nå de politiske målene innen klima og miljø, næringsutvikling og fornybar energi.
• Det må bli økt fokus på å la søkende part definere prosjektet, inkludert program oppfølging for å bidra til å løfte prosjektet opp til prototypnivå .
• Det er behov for større bredde og skala på utviklingsløp rettet mot miljøvennlig skipsfart

De maritime klyngeorganisasjonene, som GCE, NCE og Arena, gjør et verdifullt arbeid i det grønne skiftet. Disse bør stimuleres og styrkes ytterligere.

• Det må sikres at norsk maritim utdanning og FoU-institusjoner tilbyr spesialisering og kunnskap innen nye sektorer som offshore havbruk, offshore vind og mineralutvinning til havs.
• Det må satses mer på FoU innen den praktiske anvendelsen av digitalisering og automasjon.
• Maritime fag og ingeniørutdanningene er utstyrstunge i tillegg til at de krever utdanning i mindre grupper på simulator og lab som er ressurskrevende. Finansieringen av de maritime utdanningene må styrkes både til utstyr og kompetanse for at næringslivet skal få nødvendig kompetanse.

For å opprettholde og styrke norske verft og utstyrsleverandørers konkurranseevne i det internasjonale markedet, inviterer Norsk Industri myndighetene til samarbeid og dialog om utvikling og tilpassing av ordningene for eksportfinansiering på en måte som gjør at norske virksomheter er i stand til å kunne matche ordninger som tilbys og anvendes i land vi konkurrerer med.

Norsk Industri ber regjeringen om følge opp sine egne løfter om å redusere den særnorske skatten på arbeidende kapital. Denne skatten skader norske bedrifters evne til å skape nye arbeidsplasser og vi ser det som veldig viktig å opprettholde lokalt eierskap i bedriftene.

> Les også: - Gode og dårlige nyheter for jobbskaping (nho.no)

Av: Arnfinn Ingjerd, leder, Maritimt Forum Nordvest

Den maritime klyngen i Norge gir arbeid til 85 000 kvinner og menn, både til sjøs og på land. Hvert år skaper klyngen tjenester og varer verdier for 142 milliarder kroner. Det er mange arbeidsplasser og store verdier som står på spill om noen skulle kludre til EØS-avtale.

Siden innføringen i 1994 har EØS-avtalen vært en sikker garanti for stabile rammevilkår for en eksport- og innovasjonsrettet maritim næring. Over halvparten av det vi produserer eksporteres. Få næringer er så avhengig av forutsigbare rammevilkår og tilgang til EUs indre marked som den maritime klyngen.

Foruten store og åpne markeder, er vi også avhengige av stabile og forutsigbare regler. Like krav i EU og Norge til sikkerhet og miljøhensyn, gir enklere og betydelig mer handel til et EØS-marked som er hundre ganger større enn vårt hjemmemarked.

Dersom en nederlandsk importør vet at norskproduserte propeller og akslinger er utviklet i samsvar med EU-kravene, ja da er det smidigere og tryggere å bestille norsk. EØS-avtalen sikrer en harmonisering av regelverk som er kostnadsbesparende og skaper rettslig forutsigbarhet.

Markedsadgang for norske skip

Den norsk-kontrollerte flåten teller nesten 1 800 skip. EØS-avtalen sikrer at disse kan konkurrere om laster og fritt seile til og fra havner i EU-landene. Hver dag, hele året, legger 100 norsk skip til kai i en EU-havn. I alt har norske skip rundt 40 000 anløp i EU-havner hvert år – dette utgjør over 50 prosent av alle norske havneanløp i utlandet.

Derfor er det ikke overraskende at norske rederier slår ring om EØS-avtalen. Spesielt viktig er EØS-avtalen for nærskipfartsrederiene. I Norges Rederiforbunds konjunkturrapport opplyser nesten 80 prosent av rederiene i nærskipsfart at EØS avtalen er svært viktig.

EØS bidrar til utvikling av grønn skipsfart

Innfasing av utenlandskproduserte elbiler trekkes ofte frem som det fremste eksemplet på grønn omstilling i Norge. Det som er mindre kjent er at norskproduserte maritime produkter og tjenester kutter klimagassutslipp verden over.

Det er ingen andre land som er bedre enn oss på grønn skipsfart. Vi har verdens mest miljøvennlige flåte, og teknologi og løsninger som vi produserer for skipsfarten i Norge eksporters i økende grad til utlandet.

Uten EØS vil vi ikke kunne opprettholde den samme sømløse tilgangen til arbeidskraft, kapital og forskningsmidler fra EU. Store deler av EUs miljøpolitikk er omfattet av EØS-avtalen. Dette får også direkte konsekvenser for maritim næring her hjemme.

Handlingsrommet må brukes

EØS-avtalen er som et godt ekteskap: langt ifra perfekt, men det beste rammeverket vi har for stabilitet, forutsigbarhet og trygge rammer for eksport og import.