Det blir forbudt å kaste usolgte klær, sko og tilbehør

Publisert

Fargerike T-skjorter på rad og rekke

Foto: AdobeStock

Økodesignforordningen fra EU skal forby store aktører å kaste usolgte klær, sko og tilbehør. Målet er at bransjen beveger seg bort fra overproduksjon og redusere avfallsmengden. Når regelverket blir en del av EØS-avtalen, blir forbudet gjeldende også i Norge.

Forbudet vil i første omgang gjelde de store aktørene. Rapportering og forbud foreslås innført 2 eller 6 år etter at loven trer i kraft, avhengig av krav og bedriftsstørrelse. Det nye regelverket pålegger virksomheter å innføre tiltak for å forebygge destruksjon av alle typer usolgte varer innenfor oppgitte CN-koder. Et forbud mot destruksjon av usolgte varer kan også bli innført for andre produktgrupper på sikt.

Hva er økodesignforordningen?

Det nye regelverket handler overordnet om økodesign og informasjonskrav for å bidra til mer bærekraftige produkter på EU-markedet. På engelsk heter den Ecodesign for Sustainable Products Regulation og forkortes ESPR.

- Det banebrytende regelverket skal gjøre at produktene vi bruker daglig varer lenger og blir enklere å reparere. Det vil bidra til at vi ikke så ofte som i dag erstatter produktene våre med nye. De nye reglene vil også gjøre produktene mer energi- og ressurseffektive. Alt dette vil redusere miljø- og klimabelastningen av forbruket vårt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Les mer om ESPR på Miljødirektoratets nettside.

Produsenter og forhandlere av klær og sko er av de første bransjene som får spesifikke krav å innfri i økodesignforordningen.

I lovteksten står det at forordningen bør innføre en åpenhetsforpliktelse for økonomiske aktører som selger forbrukerprodukter i Unionen, med unntak av små og mikroforetak. Det vil kreves at de offentliggjør informasjon om antall og vekt av usolgte forbrukerprodukter som kasseres per år, minst på en lett tilgjengelig side på nettsiden deres. Hvor det er aktuelt, kan de også inkludere denne informasjonen i ledelsesrapportene sine i henhold til direktiv 2013/34/EU. Forbudet mot destruksjon trer i kraft to år etter at forordningen trer i kraft. Store foretak skal redegjøre for antall og vekt av usolgte forbrukerprodukter som kasseres i løpet av det første hele regnskapsåret forordningen er gjeldende for. I ESPR blir "store selskaper" definert som selskaper som oppfyller minst to av følgende tre kriterier:

  1. Mer enn 250 ansatte
  2. En balanse (total aktiva) som overstiger 20 millioner euro
  3. Nettoomsetning som overstiger 40 millioner euro

For mellomstore foretak vil forpliktelsen gjelde seks år etter at forordningen trer i kraft.

Begrepet destruksjon som skissert i denne forordningen skal dekke de siste tre aktivitetene i avfallshierarkiet (som definert i direktiv 2008/98/EF): resirkulering, annen gjenvinning og avhending. Det betyr at det ikke lenger blir mulig å materialgjenvinne eller brenne usolgte klær, sko og tilbehør. Forberedelse for gjenbruk, oppussing og remanufacturing betraktes ikke som destruksjon.

Ida Oppen, fagsjef for bærekraft og kvalitet i Norsk Industri Designindustrien