Alvorlig mangel på norsk kvalitetsull

- Produksjon av norsk ull står i fare for å kollapse. Det handler om en uerstattelig norsk naturressurs og viktige arbeidsplasser. På grunn av mangelen på norsk kvalitetsull, står vi i fare for å måtte importere fra den andre siden av jorden. Det er ikke særlig miljøvennlig, sa daglig leder Arnstein Digernes fra Rauma Ullvarefabrikk og Røros Tweed på årets Ulldag.

Tallene taler sitt språk. I en offentlig undersøkelse fremkommer det at 25 prosent av sauebøndene vurderer kun å klippe en gang, og så kaste ulla.

- Dersom tilskuddet blir ytterligere redusert, vil prisen bli så lav at bonden må betale for å bli kvitt ulla. Vi må holde fast ved å ha et så viktig råstoff som ull. Produksjonen av den viktige kvaliteten C1 (hvit høstull klasse 1 av crossbred-type) er redusert med hele 32 prosent de siste 15 årene, sa Digernes.

Næringen har tatt saken opp med regjering og storting. Skal ullavtalen og ullproduksjonen fortsette så må man tilbake til en verdi på tilskuddet for bonden på nivå med det det var i 1991, mener Digernes. Han opplever at ull har vært den tapende tap sammenlignet med kjøtt i jordbruksoppgjøret og stiller spørsmål ved om jordbruksoppgjøret i tilstrekkelig grad hensyntar den norske ullindustriens behov.

Norsk Industri hvor Tekobransjen er organisert, jobber også politisk med den aktuelle situasjonen i ullindustrien.

Stortingsrepresentant Jenny Klinge (SP) ga ullvareprodusentene noen gode råd om hvordan de skal fremme sin sak i de politiske korridorene. – Man kan ikke tenke klima uavhengig av bærekraftig mat- og klesproduksjon for befolkningen, sa hun.

I kontakten med politikerne er personlig engasjement viktig. - Vi politikere kan ikke alt. Vi trenger informasjon. Inviter til saueklipping. Vis frem hvordan bransjen arbeider. Hva de betaler for å få klippet sauen? Hva koster det å drive? Hva trenger industrien? Jeg tror næringsdepartementet er det viktigste å bearbeide. Vi politikere ønsker å bli mer bevisste på vår rolle. Engasjementet for ull er ikke stort nok i dette miljøet i dag, sa Klinge.

Fakta om norsk ull.

• All norsk ull levert inn til ullstasjoner, klassifiseres i henhold til Norsk Ullstandard.
• De siste 15 årene (2007-2021), har klassifisert volum ull totalt i Norge gått ned med 28%, fra 4650 tonn til 3370 tonn.
• Norilia mottok 77% av all ull som ble levert inn for klassifisering i 2021.
• Nedgangen på klassen C1, hvit høstull klasse 1 av crossbred-type, har i samme periode gått ned med hele 32%. Dette er den klassen som først og fremst er etterspurt i Norge.
• Klassifisert volum C1 var i 2021 var på 914 tonn og utgjorde 27% av volum totalt.
• Norilia sitt salg til norske kunder utgjør rundt 1/3 av mottatt volum. Så å si all C1 Norilia får inn går til norske bedrifter. Norilia opplever nå at etterspørselen på er betydelig høyere enn hva de har volum til å levere.