Bekymret over sauebondens økonomi. Anna Blix, forfatter og biolog. Foto: Norsk Industri
Ingen tvil om at forfatter og biolog Anna Blix applauderer sauehold, og hun mener det er bekymringsfullt at det føres en politikk som bidrar til å redusere det biologiske mangfoldet og som gjør det ulønnsomt å utnytte beiteressursene i utmarka.
Sauen kom til Norge for 5-6000 år siden og rydda landet sammen med bonden. Den gav gjødsel og ull og var med på å skape landskapet vi har rundt oss i dag.
Vi er vant til å snakke om problematikken mellom beitedyr og rovdyr. Men dynamikken mellom beitedyr og planteliv er minst like interessant! Naturbeitemarka og slåttemarker er siste levesteder for mange arter i dag. Disse må vi ta vare på og det kan sauen hjelpe oss med. Beiteplanter er også viktig i en klimasammenheng. Jo større mangfold vi har desto bedre rustet står vi også mot klimaendringer.
Men da er det viktig at vi bruker de beiteressursene vi har til rådighet. I dag blir stadig mindre av norske beiteressurser utnyttet, og vi ser mye gjengroing.
For å kunne leve av sauehold i dag må bøndene effektivisere kjøttproduksjonen. Blix er kritisk til hvordan dette både truer mangfoldet og også bidrar til lavere utnyttelse av beiteressursene. Hun pekte på hvordan krav til effektivisering har ført til et mer intensivert og ensrettet avlsarbeidet med fokus på større og mer fruktbare dyr og at flere av de tradisjonelle sauerasene rasene nå er truet. -Vi trenger mangfold og variasjon, sier Blix.
-Og vi må få dyra ut! Hun ser på utviklingen med kortere tid ute på beite og økt bruk av kraftfor og gjødsla beiter som negativt. Sauen kan i stor grad klare seg på å beiteområder som ikke ellers kan brukes til å dyrke menneskemat, og det blir viktig i fremtiden, argumenterer biologen, som kaller beiteressursene for «det grønne gullet».
