Marion Tviland på Ulldagen 2021. Foto: Norsk Industri.
Så ble det endelig mulig å arrangere en ordinær Ulldag i Næringslivets Hus på Majorstuen. Hva var bedre da enn å presentere en viktig spørreundersøkelse som viser at norsk ull står veldig sterkt i forbrukernes bevissthet. Folk er villige til å betale mer for den norske ullkvaliteten.
Som observatør på de siste fysiske ulldagene, var de åpenbare, optimistiske og positive strømningene i salen, ikke til å ta feil av. Det hjalp også godt at mellom innleggene var det god tid til å prate med gode kolleger og sjekke ut de mange flotte produktene som var utstilt i den store Gustav Vigeland-salen.
Bærekraft og miljø var den røde tråden for Ulldagen 2021. Hele industrien er i bevegelse med sine bidrag for å nå målene.
Spørreundersøkelsen som Marion Tviland, leder av ullavdelingen i Norilia, offentliggjorde, var en god start på dagen.
- Det er positivt for oss at er preferansen blant forbrukerne for norsk uler veldig stor. Undersøkelsen viser at to tredeler mener det er positivt at ulla er norsk. Norske merkevareprodusenter kan merke seg det. Man forbinder norsk ull med kvalitet. Mange positive assosiasjoner som sau, fjell, naturlig bærekraftig beite, er knyttet til dette, sa Marion Tviland.
Undersøkelsen omfattet folk som hadde kjøpt minst ett ullprodukt i løpet av de seks siste månedene. På spørsmål om hva de ville velge, produkter laget av norsk eller utenlandsk ull, svarte halvparten norsk ull. Så å si ingen ville velge utenlandsk ull. Hele to av tre sa de var villige til å betale litt ekstra for norsk ull.
44 prosent av de som kjøpte ullundertøy trodde produktet var av norsk ull. Men, Det benyttes lite norsk ull i undertøy. Tviland mener det er den norske merkevaren som virker. Undertøy er det mest kjøpte ullproduktet, etterfulgt av andre dagligdagse klær og garn.
Norsk ull har mange mulige bruksområder og denne allsidigheten anerkjennes og verdsettes i stadig større grad internasjonalt. Norsk ull brukes i eksklusive garn så vel som i garn til produkter hvor man er ute etter slitestyrke og holdbarhet. Norilias ull er godkjent for miljømerket Svanemerket.
Siste år ble mer enn 3 500 tonn ull samlet inn og klassifisert i Norge, og utgjør en liten promille av verdens forbruk av ull.
Stein Terje Moen, fagsjef Ull i Norlilia, fortalte om livet som sauebonde og om det unike beitemønsteret for fjellsauen. Sauen følger snøgrensen og kan i mange tilfeller leve på ferskt gress langt ut i august. Fjellbonden utnytter en ressurs som ellers ville ligget ubrukt i fjellet, i 1500-1700 meters høyde. Sauen har dessuten tilgang på rent vann. Ikke alle steder i Europa utnytter fjellbeiter på denne måten.
- Vi driver avl på ull, og ullfabrikkene ser på spensten og margen. Norsk ull er svanemerket- og hele verdikjeden blir sjekket for å være bærekraftig og miljøvennlig, sa Stein Terje Moen. Han fortalte at i Norge blir 90-95 prosent av all ull innsamlet, mens tilsvarende tall for Sverige er rundt 40 prosent.
