Kjersti Kviseth ser en lys fremtid for gjenvunnet ull, Hun hadde med seg eksempler på gjenvunnet ull- her i form av to-tråds garn basert på restmateriale fra norske ullvareprodusenter. Foto: Norsk Industri
Tekobransjen i Norsk Industri arbeider sammen med norske tekstilprodusenter gjennom prosjektet SIRK-ULL med sirkulærøkonomien i tekoindustrien. Nå begynner resultatene å komme.
Målet er kommersiell gjenbruk og resirkulering av overskuddsmaterialer fra fabrikkene. – Vi har gjort noen kvantesprang når det gjelder gjenbruk- og gjenvinning av overskuddsmaterialer fra ullprodusenter. På den måten kan vi ta vare på det vi allerede har produsert, sier prosjektleder Kjersti Kviseth, konsulent i Design2025.
Det er en økende etterspørsel etter gjenvunnet ull i tekstil- og skobransjen. Italienske Progetto Lana har nådd en milepæl ved å lage garn av 100 % ull av Devold-materiale. De tekniske løsningene her ble bedre enn forventet. Resultatet ble et 80/20 PA garn og et 100 % ull til prøvestrikking. Videre har Aclima fått 80/20 garn fra Com.I.Stra av 100 % ull mesh materiale og har strikket prøver.
Kjersti Kviseth hadde med seg prøver på gjenvunnet to-tråds ullgarn til Ulldagen 2020, og viste bilder fra flere av forsøkene. Hvordan stoffbiter og jarekanter fra Røros Tweed og Innvik blir til nytt fiber, og at rå «filtet» ull fra Selbu får nytt liv.
- De som bruker norsk ull skal produsere større volumer fiber i Prato for å teste spinning av garn i egen produksjon. Mens de som bruker merino, fortsetter med testing og utvikling av garn og produkter, også i samarbeid med aktører i Prato, sier Kjersti Kviseth.
Det planlegges også en studietur for å se og lære om merino-gjenvinning og markedsmulighetene. Dessuten skal det jobbes med ny produktutvikling basert på de ulike fibrene, for å finne avsetning og marked også utenom eget bruk.
Stor interessefor resurkulert ull. Foto: Norsk Industri
- Jeg har tro på at produksjonen av resirkulert norsk ull kan skje i løpet av 2-3 år. Men. det krever testing og utvikling. Dersom vi ønsker å investere i maskiner til dette i Norge, er det også en prosess vi må gjennom med hensyn til både det finansielle og praktiske.
- Det er utrolig bra at vi har funnet en maskin som lager veldig bra fiber. Høyt på listen står og at vi fikk til å lage et garn med 50-70 % gjenbrukt norsk ull som bestod alle kvalitetstester og fungerte supert i veven på Røros Tweed, sier Kviseth som også synes det er positivt for prosjektet at det erf en økende etterspørsel etter nettopp gjenvunnet ull, i både tekstil- og skobransjene.
Kjersti Kviseth gir også ros til masterstudent tekstilingeniør Alina Heidenreich fra RWTH Aachen University som var med på laget i den første gjennomføringsfasen av SIRK-ULL.
