EUs Green Deal rulles ut for de fleste produkter og materialer. Klær, tekstiler, sko og møbler, samt noen materialer brukt i disse produktene er varslet å være produkter som vil prioriteres og få egne krav tidlig, fra 2026/27 for de først utvalgte produktgruppene.
Økodesignforordningen, Green claims, Waste framework directive er noen av regelverkene som skal oppnå målene i EUs Green Deal. Verktøy som utvikles og som etterhvert skal brukes for å underbygge regelverkene er dokumentasjonsmetoder basert på livsløpsanalyser (PEF og EPD), digitale produktpass og produsentansvarsordninger.
I det hele er dette positivt og gir klarere regler for å komme med miljøpåstander og ordninger for harmonisert dokumentasjon og beregning av klima- og miljøeffekter. Dette skal gjøre det lett for kjøper og forbruker å velge basert på klima- og miljøinformasjon. Aktuelle data vil for eksempel være klimafotavtrykk (CO2), energibruk, levetid, for å nevne noe.
For tekstiler, klær og sko, som er den produktsektoren EU først skal lage konkrete regler for, er arbeidet i gang. PEF er en dokumentasjonsordning basert på vitenskaplige livsløpsanalyser som har funnet klima- og miljøeffekter av materialer, energi, transport og produksjonsprosesser. Forskningsdata hentes enten fra konkrete, spesifikke analyser av for eksempel et materiale/produkt, eller gjennomsnittstall fra europeiske klima og miljødatabaser, slike som universitetene og forskningsmiljøene i Norge bruker. PEF lages etter samme ISO standard som EPD, sistnevnte miljødeklarasjon har vært i bruk i over ti år for møbler, tekstiler og klær.
En utfordring for all norsk og europeisk ull er at det ikke er gjort livsløpsanalyser av ulla. Det gjør at det i dag i PEF-arbeidet brukes miljø- og klimadata av ull fra andre verdensdeler, med et helt annet sauehold enn her hjemme og i stort hele Europa.
Norge er store innen ull fra flinke sauebønder helt til en bred ullvareindustri, som lager verdens beste garn, gensere og tekstiler. All norsk kvit saueull brukes av industrien i Norge, ullproduksjonen går ned og vi trenger snu den negative utviklingen ved at det blir lønnsomt igjen for sauebonden å holde flere Norsk kvit sauer, som er den beste rasen både for ullproduksjon og kjøtt.
Utfordringen for norsk og europeisk ull er at vi inntil nå har manglet livssyklusanalyse og livssyklus-kostnader for norsk sau. Her har heldigvis landbrukets aktører snudd seg rundt og nå kommer forskningsresultater som kan fordele klima- og miljøeffekter på slaktekjøtt, pels, skinn, ull mv., inkludert fordelen med beite i utmark.
Det alle aktører i Norge må jobbe med er å få disse LCA-datene inn i PEF/EPD slik at vi kan få frem riktige data for norske produkter lagd av norsk ull. EUs prosess med å kreve dokumentasjon av positive og negative effekter til forbrukerne er positivt og nødvendig, for å skape en utvikling i en mer miljøvennlig retning. På den annen side må vi som bransje og brukere av norsk ull se til at ullas gode kvaliteter kommer frem i metodene EU vil vektlegge.
Vi må vite, basert på forskningsdata, ikke føle og tro, selv om det også er godt. EUs Green Deal er kommet for å bli, og vil ikke stoppe.
