Presenterte Veikart for treforedlingsindustrien

19. januar ble Veikartet overlevert fra Treforedlingsindustriens bransjeforening (TFB) ved styreleder Carsten Dybevig til leder av Energi- og miljøkomiteens leder Ola Elvestuen (V) og Næringskomiteens leder Geir Pollestad (Sp).

Visjonen er at treforedlingsindustrien skal skape økt vekst og arbeidsplasser gjennom innovasjon og foredling av bærekraftige skogressurser. Fornybare, trebaserte produkter vil ha en nøkkelrolle i den norske bioøkonomien og være et viktig bidrag til å løse felles klimautfordringer. På bakgrunn av dette har treforedlingsindustrien følgende langsiktigte ambisjoner:

• I 2050 skal det være nullutslipp av klimagasser fra treforedlingsindustrien i Norge.
• I 2050 skal avvirkningen av skog i Norge være 50 % høyere enn i dag, tilsvarende 15 millioner m3 årlig, og virket skal i all hovedsak foredles i Norge.
• I 2050 skal treforedlingsindustrien doble verdiskapingen, noe som krever at råvarene utnyttes optimalt.

I veikartet beskrives de mange mulighetene i bransjen gjennom konkrete bedriftseksempler. Bruk av fornybare råstoffer som skog og vannkraft gjør at treforedlingsindustrien har en unik mulighet i et lavutslippssamfunn. Videre angis forutsetningene for å kunne realisere disse mulighetene og det gis anbefalinger til tiltak som må gjennomføres for å få dette til.

Hovedanbefalinger

Norske naturressurser er et konkurransefortrinn, og rammebetingelsene må understøtte en miljø-, energi- og klimavennlig utvikling av norske industribedrifter. Dette er en forutsetning for å nå visjonen om å doble verdiskapingen i treforedlingsindustrien.

• Tilstrekkelig tilgang på fornybar energi til konkurransedyktige betingelser.
• Lovverk og tiltak må tilrettelegge for en bærekraftig og mer kostnadseffektiv avvirkning i norske skoger.
• Skatte- og avgiftssystemet må legge til rette for utnyttelse av gjenvinnbare ressurser.

Virkemiddelapparatet må prioritere forskning, innovasjon og utvikling av foredlede, fornybare produkter, med høy verdiskaping og optimal utnyttelse av råvaren.

• Etablere Prosess21 – med økt industriell medvirkning i innretningen av forskningsinnsatsen.
• Mer midler til investering og drift av demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotanlegg.
• Økte finansielle rammer til brukerstyrt og kommersielt rettet forskning og utvikling.

Det må fortsatt være et høyt nivå på samferdselssatsingen, da Norges beliggenhet tilsier at veier, havner og jernbane må komme opp på et bedre nivå så industrien får redusert sine samlede logistikk-kostnader.

• Fjerne flaskehalser for råvare- og ferdigvaretransport.
• Forsere arbeidet med kapasitetsøkende tiltak på vei og jernbane minst på nivå med Sverige og Finland.
• Utarbeide en samordnet, overdepartmental samferdselsplan for effektive logistikkløsninger på vei, jernbane og sjø.