Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri. Foto: Norsk Industri
På lederplass den 24. august går Dagbladet til frontalangrep på den norske prosessindustrien og hevder at den er dyr og forurensende. Les vårt tilsvar her.
Les lederen: Dyrt og forurensende (dagbladet.no)
Midt i den grønne omstillingen er dette en merkelig tilnærming. Uten de produktene som industrien produserer kan vi skyte en hvit pil etter den grønne transformasjonen vi trenger for å nå våre klimamål. Våre produkter trengs blant annet i vindmøller, elektriske biler og solceller. Da er det viktig at produktene produseres med lavest mulig klimafotavtrykk. Klimaet er tjent med at produktene produseres i nettopp Norge som produserer produktene med lavt klimafotavtrykk fordi de produseres med fornybar vannkraft og vind.
For at produksjonen ikke skal forsvinne ut av Europa til land hvor bedriftene i liten grad må betale for sine utslipp, har EU laget en klimabegrunnet refusjonsordning for de økte kraftkostnadene som kvoteprisen gir. Bakgrunnen for dette er at Europas kraftprodusenter kan velte sine økte klimakostnader over på bedriftene og vanlige forbrukere. Dette påslaget rammer også norske forbrukere og industri via kraftmarkedet. En liten andel av kraftselskapenes superprofitt omfordeles av staten som en refusjon for kraftprispåslaget til de bedriftene som får økte indirekte kostnader fordi kvoteprisen øker kraftprisen, såkalt CO2-kompensasjon.
Ordningen er innført i Norge med stort politisk flertall.
I motsetning til kraftselskapene, kan ikke globalt konkurranseutsatt industri velte sine særnorske eller særeuropeiske kostnader over på sine kunder.
Bedrifter som kvalifiserer for ordningen, må oppfylle strenge kriterier gitt av EU. Det er riktig som Dagbladet skriver at kostnadene stiger med stigende kvotepris. Økt kvotepris fører til høyere kraftpris for bedriftene og dermed større fare for at bedriftene ikke satser videre i Norge eller ikke etablerer seg her. Høye kvotepriser gir formidable inntekter til kraftverkseierne som er staten, kommunene og fylkeskommunene. Kun en relativt liten del av disse midlene blir brukt for å utligne kostnadsulempen norske industribedrifter får som følge av en økning i kraftprisen som skyldes kvotepåslaget.
En slik ordning må være robust og bidra til forutsigbarhet for bedriftene. Det er derfor behov for fortsatt god dialog med myndighetene om ordningen.
Stein Lier-Hansen
Administrerende direktør
Norsk Industri
