Energikommisjonen: "Mer av alt – raskere"

Energikommisjonens oppdrag har vært å se på den langsiktige utviklingen av det norske kraftsystemet. Helt sentralt har det vært å kartlegge det langsiktige kraftforbruket og foreslå tiltak som innebærer at Norge også i fremtiden har et netto kraftoverskudd i normalår. Det har ikke vært en del av mandatet å foreslå kortsiktige tiltak for å løse dagens situasjon med energikrise i Europa. Men desto raskere må våre tiltak iverksettes, desto raskere vil det bidra til mindre press på kraftprisene.

Energikommisjonen mener det haster med et taktskifte. Kommisjonen har samlet seg om en rekke tiltak og anbefalinger som i sum skal bidra til et kraftoverskudd i Norge også i fremtiden. Flertallet i Energikommisjonen mener det bør settes mål om minst 40 TWh i økt kraftproduksjon og minst 20 TWh i energieffektivisering innen 2030. Kommisjonen understreker videre at et kraftoverskudd vil bidra til forsyningssikkerhet og konkurransedyktige priser.

– Kommisjonen kommer med en rekke konkrete anvisninger og anbefalinger. Det er bra. Vi må få fortgang i utbyggingen av ny kraft som sikrer norsk velferd og industriutvikling og da trenger vi handling nå. Vi vil sammen med våre medlemmer studere rapporten og komme med en samlet reaksjon når vi har fått vurdert innspillene i sammenheng, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Flere tiltak må på plass

Kommisjonen foreslår en rekke tiltak. Det er blant annet verdt å merke seg at flertallet tar til orde for en avtaleløsning mellom kraftprodusentene og myndighetene for å utløse 7 TWh ny vannkraft innen 2030.

Kommisjonen tar til orde for å forsere vindkraftutbyggingen til havs. Kommisjonen mener at vindkraft til havs raskt må komme i gang, miljøkonsekvenser bør tidlig kartlegges og det bør legges en langsiktig og helhetlig plan både for havvind og havnett. I starten bør staten inngå langsiktige kontrakter med utbyggerne. Flertallet mener at utbyggingen av bunnfast havvind i første fase bør utvides fra 1,5 GW til 3 GW. 

Når det gjelder organiseringen av markedet for fremtidens utfordringer mener kommisjonen at det trengs justeringer for å få kartet til å stemme med terrenget. Kommisjonen mener at et markedsbasert system under sterk statlig styring også i fremtiden vil forvalte våre innenlandske vannressurser på en god måte, bidra til å innfase mer uregulerbar kraft som sol- og vindkraft, og støtte opp om en fleksibel og effektiv energibruk.

Energikommisjonen mener det må utarbeides en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen skal ha et energisystemperspektiv og vise retning. Handlingsplanen skal rettes mot alle sektorer og tilrettelegge for sektorkobling. Kommisjonen anbefaler blant annet at Enovas mandat må endres slik at det omfatter energieffektivisering for alle sektorer.

Omstilling på flere områder

Samtidig står vi overfor nye utfordringer, med stort behov for investering i mer fornybar kraft og større prissvingninger. Markedet alene kan ikke sørge for den omstillingen som er nødvendig. Kommisjonen mener at:

• Det er behov for langsiktige avtaler, for eksempel for havvind, der det offentlige aktivt deltar og sikrer utbygging.
• Det er behov for å vurdere tiltak som i større grad sikrer både husholdninger og næringsliv mot store prissvingninger.
• Det er behov for å vurdere prisdannelsen i markedet (jf. strømprisutvalget som skal nedsettes), blant annet dra lærdom fra de reformer som drøftes i andre land og vurdere hvordan kostnadene i sluttbrukermarkedet kan reduseres.

Kommisjonen vier også stor plass til omtale av organisering av handelen med utlandet. Den legger vekt på at det er potensiale for gevinster ved handel, selv om naboland går fra termisk til uregulerbar produksjon, men understreker at klimaendringene kan bety mer import i tørrår og at det vil være behov for import av billig vindkraft. Det understrekes videre at det vil være behov for endringer i lys av mulige strukturelle reformer i andre land.

• Norsk vannkraft er unik, og vi må delta aktivt i debatten i Europa om ev. endrede regler for handel.
• Når konsesjonstiden for kabler utløper vurdere behov for ev. fornyelse, på samme måte som for nye kabler.
• Norge må ta en aktiv rolle i utvikling av EU-regelverk slik at det tar høyde for norske særtrekk.
• Flertallet tar til orde for å utrede hvordan unngå at prissmitten fra naboland skal overstyre norsk energipolitikk.

Kommisjonen mener videre at en akseptabel forsyningssikkerhet er et ansvar for det offentlige, og anbefaler at:  

• Det må utvikles et regelverk som sikrer at vannkraftmagasinene disponeres på en måte som sikrer tilstrekkelig energi- og effektbalanse i år med lavt tilsig.
• Det må avklares hvordan eksporten kan begrenses om nødvendig for å ivareta forsyningssikkerheten i ekstreme situasjoner.
• Det må løpende vurderes om det er behov for sterkere insentiver til økt utbygging av effektkapasitet.
• Et flertall foreslår at energilovens formålsbestemmelse endres slik at den også omfatter forsyningssikkerhet.

> Les mer på energikommisjon.no