Rapporten "Energy Transition Norway 2023" overleveres til næringsminister Jan Christian Vestre og Tina Bru fra Høyre av Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri og Nils Klippenberg, styreleder i Norsk Industri Elektro og Energi og CEO i Siemens Norge. Foto: Norsk Industri
Mangel på ny kraftproduksjon reduserer mulighetene for industrivekst og kutt av klimagassutslipp. Det eksisterende kraftoverskuddet i Norge blir brukt opp av økt etterspørsel fra husholdninger, industri, elektrifisering av petroleumssektoren og transport.
Dette viser Norsk Industri og DNV sin rapport "Energy Transition Norway" som ble lansert 21. november.
– Dette har vi vært bekymret for lenge. Nå bekreftes det av NVE, Statkraft, Statnett og Energikommisjonen med flere: prognosene om et kraftunderskudd er rett rundt hjørnet og hastigheten på klimaomstillingen er for lav. Det blir utfordrende for industrien fremover med varierende, uforutsigbare og høyere kraftpriser. Derfor haster det med brede politiske forlik, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.
Noen av hovedfunnene i rapporten er:
Norge vil kun oppnå en utslippsreduksjon på 27 prosent innen 2030 og 80 prosent innen 2050 sammenlignet med 1990. Norges mål for kutt i klimagassutslipp for 2030 og 2050 er henholdsvis 55 prosent og 90-95 prosent.
Begrensede muligheter for å bygge ut ny kraftproduksjon på kort sikt, gir et nasjonalt kraftunderskudd mot slutten av 2020-tallet.
Mangel på ny kraftproduksjon reduserer mulighetene for elektrifisering, industrivekst og avkarbonisering.
Norsk energieksport øker på kort sikt, men reduseres kraftig på lang sikt.
Energiomstillingen gir i utgangspunktet mange gode muligheter for ny grønn industri i Norge.
Havvind har størst potensial for å øke kraftproduksjonen i det norske systemet i 2030-årene.
Karbonfangst og -lagring (CCS) vil spille en kritisk rolle i reduksjon av utslipp.
Utvidelse av nett for å fjerne flaskehalser, øke fleksibilitet og maksimere verdien av vannkraft og vindkraft er prekært.
Nå må de større styringspartiene i Norge ta ansvar for politikk for å oppnå økt hastighet for punktene over. Særlig haster realisering av ny kraftproduksjon for å oppnå klimamål og industriutvikling. Energiomstillingen og forsyningssikkerhet krever politikk som øker hastigheten. Politikken så langt har sviktet i den nasjonale energiomstillingen, og truer forsyningssikkerhet.
Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling, DNV på lanseringen av Energy Transition Norway 2023. Foto: Norsk Industri
– Studien viser at Norge ligger på etterskudd både når det gjelder kraftproduksjon og etablering av grønn industri. Det er behov for mer ny kraft på markedet, raskt, om vi skal redusere utslippene og tiltrekke oss ny, grønn industri, sier forskningsleder Sverre Alvik i DNV.
Hvordan følger vi opp Energikommisjonen slik at vi får opp farta i utbyggingen av mer fornybar kraft og nettilgang? Er det politiske Norge klare for brede kompromisser om klima og energi?
– Fornybar energi er væravhengig, og vi må forvente stor dynamikk i tilbud og etterspørsel på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå fremover. Balansering av produksjon og nett krever mer vannkraft, store mengder batterier og datadrevne algoritmer i "real time" pluss bruksfleksibilitet fra forbrukere og industri, sier Nils Klippenberg, styreleder for Norsk Industri Elektro og Energi og CEO i Siemens Norge.
