– Jeg er svært glad for at vi i dag er blitt enige om en ordning som gjør at vi får kontroll på kostnadene og gjør den forutsigbar for både staten og industrien, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Utgiftene under CO2-kompensasjonsordningen har økt kraftig siden opprettelsen i 2013, i hovedsak på grunn av økt kvotepris. Ordningen skal kompensere for at EUs klimakvotesystem slår ut i økte kraftpriser i Norge. Formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje, som vil si at kraftkrevende industri i Norge flytter produksjonen til land utenfor Europa som ikke har like streng klimapolitikk.
Regjeringen har hatt tett kontakt med partene i industrien om endringene i ordningen. De støtteberettigete virksomhetene vil samlet få utbetalt 500 millioner kroner ekstra gjennom Revidert nasjonalbudsjett.
En viktig endring i kompensasjonsordningen er at 40 prosent av kompensasjonen bedriftene får skal brukes til klimatiltak og/eller energieffektivisering i bedriftene. Dette bidrar til grønn omstilling i norsk industri og sørger for at investeringene blir gjort i Norge og i norske arbeidsplasser.
– Med denne enigheten rydder vi bort usikkerheten som er skapt og vi sikrer industriens viktigste rammevilkår i mange år fremover. Vi er også fornøyd med at industrien forplikter seg til å investere store summer i norske arbeidsplasser. CO2-kompensasjon er det viktigste tiltaket for å sikre at verdens reneste industri fortsetter å satse i Norge. Vi har bedt om forutsigbarhet, og det har vi fått, sier Frode Alfheim i IE&FLT (tidligere Industri Energi og Forbundet for ledelse og teknikk.)
–Det har vært en god og konstruktiv dialog mellom partene som har gitt et godt resultat som gir forutsigbarhet for industrien og regjeringen. Dette gir industrien bedre muligheter for videre satsning i Norge. Vi ser frem til å bistå i arbeidet med forskriften når den sendes på offentlig høring, sier Ole Børge Yttredal fra Norsk Industri.
– Denne avtalen sikrer konkurransekraften og bidrar til klimaomstilling i industrien. CO2-kompensasjonen er en viktig forutsetning for at vi kan fortsette å utvikle norsk industri på en bærekraftig måte, sier Kine Asper Vistnes fra Fellesforbundet.
Regjeringen er blitt enig med partene om følgende punkter for CO2-kompensasjonsordningen, som skal gjelde for støtteårene 2024–2030:
- Det innføres et årlig tak på hvor mye penger som kan utbetales til bedriftene. Dette bevilgningstaket skal være på sju milliarder kroner og prisjusteres årlig. Bevilgningstaket vil ikke påvirkes av eventuelle justeringer i CO2-utslippsfaktoren.
- Dagens ordning har et kvoteprisgulv der industrien kun får støtte dersom kvoteprisen blir høyere enn dette gulvet. Det er enighet om å fjerne dette kvoteprisgulvet.
- Det innføres et krav i ordningen om at 40 prosent av kompensasjonen bedriftene får utbetalt over perioden må benyttes på tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner og/eller energieffektivisering i bedriften eller i bedriftens konsern. Tiltakene skal gjennomføres i Norge og ferdigstilles senest i 2034.
- Mottakere av CO2-kompensasjon skal legge fram en forpliktende klima- og investeringsplan som skal gjennomføres innen 2034. Planen skal sikre framtidige klima- og/eller energieffektiviseringstiltak. Planen skal godkjennes av Miljødirektoratet.
- Dersom flere bedrifter i samme konsern mottar CO2-kompensasjon, skal disse ha mulighet til å gjennomføre samlede tiltak for å oppfylle kravene.
- Det må kunne være unntaksmulighet for bedrifter der kravet vil være klart urimelig. Dette kan for eksempel gjelde bedrifter med svært lave utslipp eller bedrifter som har energiforbruk under en bestemt terskelverdi. Unntakene må vurderes konkret i hver sak.
- Dersom støtten ikke er benyttet til det tiltenkte formålet i henhold til klima- og investeringsplanen, skal støtten tilbakebetales av de støtteberettigede.
- Det vil være mulig å spare opp støtten over flere år for å finansiere større prosjekter.
- Bedriftene leverer en sluttrapport til myndighetene for å bekrefte hvordan midler er brukt i henhold til planen.
I tilfelle det oppstår ekstraordinære hendelser som endrer grunnlaget for ordningen vesentlig, kan regjeringen og partene møtes for å diskutere mulige løsninger. Endringer i prisen på klimakvoter, at nye bedrifter omfattes av ordningen eller at bedrifter legger ned, anses ikke som ekstraordinære hendelser.
Med denne enigheten anser Regjeringen og industrien at vi oppfyller Stortingets anmodningsvedtak fra desember 2023. Dette innebærer at de støtteberettigete virksomhetene samlet vil få utbetalt 500 millioner kroner ekstra gjennom Revidert nasjonalbudsjett. Miljødirektoratet vil fordele de ekstra pengene forholdsmessig på de støtteberettigede virksomhetene så snart pengene er bevilget fra Stortinget. Det er ikke behov for å søke.
Om CO2-kompensasjonsordningen
CO2-kompensasjonsordningen skal kompensere for at EUs klimakvotesystem slår ut i økte kraftpriser i Norge. Formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje, som vil si at kraftkrevende industri i Norge flytter produksjonen til land utenfor Europa som ikke har like streng klimapolitikk.
> Se pressemeldingen hos Klima- og miljødepartementet
