CBAM skal gradvis erstatte frikvotene under ETS og sikre europeisk industri mot karbonlekkasje. Det er derfor en integrert del av EUs system for handel med utslippskvoter (EU ETS), som Norge har vært en del av siden 2008. Dette systemet gir insentiver for utslippsreduksjoner for industrien og skaper et forutsigbart rammeverk for grønn omstilling på like vilkår i hele Europa. Det er svært viktig for rammevilkårene og forutsigbarheten for norsk næringsliv å være en del av EUs klimasamarbeid, inkludert EU ETS.
Samtidig er det et stort forbedringspotensial i CBAM-ordningen. Det er avgjørende at man arbeider aktivt fra norsk side for tilpasninger i regelverket, for at interessene til norsk industri blir best mulig ivaretatt. Noen av de viktigste punktene som bør utbedres i CBAM er definisjonen av resirkulert skrapmetall og vareomfang, dvs. hvilke produkter som blir omfattet av regelverket. Det er videre viktig å få en løsning for refundering av CO2-kostnader for eksportvarer produsert i Europa. Definisjon av indirekte utslipp i produkter og eventuell betydning for CO2-kompensasjon blir også viktig.
Det pågår for tiden omfattende arbeid i EU for å ta stilling til nettopp disse spørsmålene, som er av stor betydning for industrien i Norge. Ved aktivt arbeid med forbedring av regelverket på disse punktene kan det sikres at CBAM blir et effektivt middel mot karbonlekkasje og samtidig ivaretar europeisk industris konkurranseevne. Norske myndigheters og industris muligheter til å oppnå endringer som er i tråd med norske interesser forutsetter at Norge deltar i ordningen.
– Det er viktig at Norge så snart som mulig innfører CBAM. Hvis ikke risikerer vi at norske industribedrifter havner bak i konkurransen ved at vi får dårligere rammevilkår og mindre forutsigbarhet. Samtidig er det viktig at Norge tar en aktiv rolle i utviklingen av avtalen, slik at våre interesser blir ivaretatt i så stor grad som mulig, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri.
> Les mer og last ned brevet til regjeringen (nho.no)