Foto: Norsk Industri.
14. juli fremmet EU-kommisjonen en svært ambisiøs pakke av reguleringer den mener må på plass for å oppnå målet om 55 prosent reduksjon i klimagassutslipp i 2030. Norge har til FN signalisert tilsvarende ambisjoner.
I pakken fremmes blant annet følgende forslag:
Norsk Industri er positive til pakkens mål. Norsk prosessindustri lanserte allerede i 2016 sin egen visjon om klimanøytralitet i 2050. Denne pakken peker ut retningen fremover.
– Spørsmålet er hvordan tiltakene skal utformes i detalj og hvilken effekt de har på industriens konkurranseevne, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.
Norske industribedrifter er i utgangspunktet godt rustet til å bidra til Europas grønne giv. Utslippsfri energibruk, verdensledende teknologi og arbeidskraft, samt produksjon av varer, produkter og tjenester som er avgjørende for omleggingen av økonomien er viktige stikkord. Samtidig er det enkelte forhold som skiller oss fra mange andre land:
Dette demonstrerer at norske virksomheter kan og ønsker å være en del av klimaløsningen. Lovende satsinger innen batteri, havvind, hydrogen og ammoniakk illustrerer dette. Det forutsetter imidlertid at EU og Norge etablerer rammebetingelser som sikrer konkurranseevnen i forhold til tredjeland uten klimaforpliktelser.
EUs kvotehandelssystem (Emissions Trading Systems - ETS), som Norge har vært en del av siden 2008, forblir det viktigste klimapolitiske virkemiddelet for industrien. Dette videreføres, men med flere endringer, blant annet skjerpede utslippskrav. Det vil bety økte kvotepriser. Videre tas skipsfart inn i ETS, samtidig som et parallelt handelssystem for transport og bygg kan bli innført. Kvotehandelen har levert resultater, men har også etablert mekanismer – frikvoter og indirekte kompensasjon - for å hindre karbonlekkasje. Vi trenger slike virkemidler som gjør det mulig å fortsette å investere i Norge.
Forslaget om såkalt grensetoll (CBAM - Carbon Border Adjustment Mechanism) kan rokke ved noe av dette fundamentet. Frikvoter foreslås faset ut over en tiårsperiode fra 2026. Tilsvarende kan komme til å gjelde indirekte kompensasjon for CO2-påslag i kraftprisen, en kostnadskomponent av stor betydning for energiintensiv industri.
NHO, LO, Industri Energi, Fellesforbundet og Norsk Industri sendte i april et brev til norske myndigheter (senere også med tilsvarende budskap til EU-kommisjonen) hvor vi advarte mot at mekanismene i ETS kunne forsvinne. Norske myndigheter har i senere tid kontaktet EU med tilsvarende budskap. Det kan nå synes som at Kommisjonen i det nye forslaget har lyttet til flere av våre bekymringer. Skal CBAM gjennomføres må dette skje gradvis og uten at eksisterende virkemidler fjernes før et robust, internasjonalt akseptert og velfungerende system er på plass.
Det kan virke som Kommisjonen har lyttet til budskapet fra industri, fagbevegelse og mange medlemsland. Indirekte kompensasjon innenfor ETS-direktivet bevares inntil videre. Dette gir grunn til optimisme. En ny vurdering av tiltak kan imidlertid komme rundt 2025/26. Skal behovet for forutsigbarhet møtes bør indirekte kompensasjon videreføres til 2030. Norsk Industri vil i de kommende uker og måneder gå nøye gjennom de forskjellige forslagene som er lansert. Vi forventer å finne mye bra, men også detaljer som må diskuteres.
EUs Grønne Giv (European Green Deal) går nå inn i den politiske fasen. Medlemslandene og Europaparlamentet skal si sitt. Etter behandling og vedtak vil tiltakene bli til lover og reguleringer. Disse vil også omfatte Norge gjennom EØS og vår avtale med EU om felles gjennomføring av klimapolitikken i Europa.
– Vi står nå på trappene til en kraftig og positiv opptrapping av den klimapolitiske satsingen i Europa. Samtidig er dette også en satsing for å omstrukturere industrien, gjøre den konkurransedyktig og i stand til å være den bidragsyter den må være for å nå Paris-målene. Vi er optimister, men dette stiller også store krav til oss og norske myndigheter om aktiv innsats – til rett tid og på rett plass, sier Stein Lier-Hansen.
Norsk Industri følger utviklingen i EUs Grønne Giv fortløpende, men tar forbehold om at vi må sette oss inn i pakken som helhet.
