Grønn vekst eller kabler?
Stein Lier-Hansen og Helge Aasen.
Les kronikken fra våre styreleder Helge Aasen og administrerende direktør Stein Lier-Hansen, som ble publisert i DN 16. august.
Stein Lier-Hansen og Helge Aasen.
Les kronikken fra våre styreleder Helge Aasen og administrerende direktør Stein Lier-Hansen, som ble publisert i DN 16. august.
Norsk prosessindustri består av mange ulike bedrifter som bidrar til store eksportinntekter og ringvirkninger til samfunnet. De er verdensledende innen klima og miljø og produserer produkter med mindre karbonavtrykk enn konkurrentene i andre land. Veikartet for Prosessindustrien beskriver hvordan denne industrien kan vokse samtidig som den på sikt fjerner alle utslipp.
Konkurransedyktige kraftbetingelser er selve bunnplanken for å kunne konkurrere globalt.
Forutsetningen for at vi skal nå våre ambisjoner er fortsatt rikelig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktig pris. Prosessindustrien, i motsetning til kraftbransjen, er eksportrettet og konkurrerer på et beintøft globalt marked. Konkurransedyktige kraftbetingelser er selve bunnplanken for å kunne konkurrere globalt. I tillegg må vi være best på kompetanse, produktivitet og innovasjon for å overleve og vokse. Kraftoverskuddet vi har i dag gir oss denne konkurransefordelen og dermed muligheter for grønn vekst i form av mer klimavennlig industriaktivitet.
Ikke alle mener at kraften skal brukes til grønn vekst i Norge. Enkelte kraftprodusenter, for eksempel, mener bygging av flere utenlandskabler, som vil gi økte kraftpriser og dermed høyere inntekter til kraftprodusentene, er veien å gå.
Og kraftbransjen har langt på vei fått viljen sin. Statnett er i ferd med å bygge to nye kabler til henholdsvis Tyskland og Storbritannia. Nå går debatten om flere kabler, som den konsesjonssøkte og privateide NorthConnect-kabelen til Skottland.
Utbyggerne har selv anslått at den samlede prisøkningen fra disse tre kablene vil bli ca 5 øre/kWh. Prisøkningen vil gjelde for alle strømforbrukere. For prosessindustrien gir dette en årlig merkostnad på rundt 2 milliarder kroner. En mindre bedrift med forbruk på 1 GWh må betale 50 000 kroner mer hvert år, mens strømkostnaden for en vanlig husholdning vil stige med en tusenlapp. I tillegg kommer økninger i nettleien som en konsekvens av nye kabler og den antatte prisøkningen som vil komme av at Sverige og Danmark nå skal bygge til sammen fire kabler til kontinentet.
Kraftbransjen mener flere kabler er en god idé for samfunnet og begrunner sin påstand med at kraftbransjens verdiskaping er høyere enn fastlandsindustriens. Høyere inntekter for kraftbransjen vil gi høyere verdiskaping for samfunnet enn vekst i industrien vil, heter det.
Dette er en misvisende fremstilling.
Tallet som kraftbransjen bruker i sin argumentasjon er SSBs bruttoprodukt, som kort og godt er verdien av varesalg minus kostnadene av å fremstille dem. Dette tallet sidestilles ofte med verdiskaping, men sammenhengen er upresis.
Bruttoproduktet er, helt riktig, høyere for kraftbransjen enn for de ulike industrisektorene, men det er fordi industrivarer krever mye mer innsats og innkjøp. Sagt på en annen måte legger vi igjen flere penger i norsk næringsliv enn kraftsektoren gjør – i 2014 brukte industrien over 600 milliarder kroner i Norge på å lage det den gjorde. Her inngår kjøp av varer og tjenester fra bedrifter i hele landet, inkludert elektrisk og mekanisk utstyr, verksteds- og reparasjonstjenester, transportkjøretøy og, ikke minst kraft. Kraftbransjen brukte til sammenligning bare 15 milliarder kroner, 2,5 prosent av industrien.
Industriens aktiviteter involverer altså i større grad landets og lokalsamfunnenes øvrige næringsliv, skaper behov for høykompetente arbeidsplasser og dyrker oppfinnsomhet og nytenkning i alle sine virksomheter.
Statnetts to kabler pluss de nye kablene fra Sverige og Danmark vil gi høyere strømpriser og store endringer i kraftsystemet vårt. Slike høyere kraftpriser forringer en viktig konkurransefordel for prosessindustrien. De vil ikke presse oss ut av markedet over natten, men vil gjøre det vanskeligere å vokse her hjemme.
Vi må stoppe opp og la kraftsystemet få tid til å tilpasse seg de kablene som er under bygging.
Vi mener det er på tide å stoppe opp og la kraftsystemet få tid til å tilpasse seg de kablene som nå er under bygging, noe Statnett også har tatt til orde for.
Politikerne står nå foran et viktig veivalg. Ønsker de å satse på grønn vekst i Norge ved å legge til rette for at den fornybare kraften vår skal bidra til vekst i en industri som gir store ringvirkninger til lokalsamfunn, utvikler nye klimateknologier og kompetent arbeidskraft og er en av Norges mest produktive næringer? Eller vil de legge til rette for høyere kraftpriser gjennom bygging av enda flere kabler?