NZIA er en sentral del av EUS grønne industriplan, som ble lagt frem vinteren og våren 2023. Hensikten er å få fart på utviklingen av nullutslippsteknologier i industrien, noe som er nødvendig for å nå EUs klimamål. Regjeringen har ikke konkludert arbeidet om NZIA betraktes som EØS-relevant.
Mer frikobling fra Kina
Forordningen setter ambisiøse mål for utviklingen av grønn teknologi i Europa. Ifølge NZIA skal minst 40 prosent av innsatsvarer og nøkkelteknologier som trengs til produksjon av blant annet vindturbiner, batterier, hydrogen, varmepumper, solcellepaneler og strømnett, heretter komme fra EU-land. I dag blir opptil 90 prosent av råvarene som trengs, importert fra Kina.
Disse målene skal oppnås ved forenklet saksbehandling for godkjenning av grønne industriprosjekter og ny finansiering. Mange av de utpekte teknologiene er av stor betydning for norsk industri, som hydrogen, batterier, havvind og, ikke minst karbonfangst og -lagring.
– EU kombinerer drivet for det grønne skiftet med et ønske om å være mer frikoblet fra Kina på strategiske råvarer. Slikt ble varslet tydelig i rapporten fra regjeringens EØS-utvalg som ble lagt fram i april. Denne nye europeiske industripolitikken er litt uvant for norske politikere og virkemiddelapparat, ettersom vi nå får regelverk med aktiv handelspolitikk inn i EØS-avtalen, sier Knut E Sunde, direktør i Norsk Industri.
Det forventes en mer aktiv industripolitikk i EU etter Europaparlamentsvalget i juni og valget av en ny Europakommisjon til høsten. Medlemslandene vedtok på fredag konklusjoner om EUs fremtidige industripolitikk. NZIA blir en viktig byggestein i denne politikken.