I slutten av oktober 2021 presenterte Norsk Industri første fase av BattKOMP-prosjektet, et prosjekt som har kartlagt og analysert kompetansebehov for en storskala satsing på batteriindustri i Norge. Fase 2 har tatt for seg hva slags utdanning som finnes, kan bygges opp eller som mangler helt for at vi skal kunne bygge et "batterilandslag". Mer enn 50 nøkkelpersoner fra fagskoler og høyere utdanning har bidratt.

– Batteriindustrien i Europa vil ha enorm vekst de kommende ti årene, og flere hundre tusen arbeidsplasser er ventet innenfor denne industrien i Europa. Norge har gode muligheter til å ta del i det europeiske batteriøkosystemet, men for å få til det må vi på plass kompetanse og utdanningstilbud. Dette må industrien, myndigheter og utdanningsinstitusjonene utvikle i fellesskap, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Viktig for det grønne skiftet

Etablering av batteriindustri vil være avgjørende for det grønne skiftet i Norge. Den nye grønne industrien kan føre til tusenvis av nye arbeidsplasser, men for å få dette til så trenger vi at fremtidens ungdom får den kompetansen de trenger for å delta i dette industrieventyret.

– LO vil jobbe for et trepartssamarbeid om en nasjonal satsing på batterikompetanse som omhandler hele utdanningsløpet fra fagbrev til forskning. Rapporten peker på viktige områder for å redusere avstanden mellom industriens kompetansebehov og hva fagskoler og universiteter kan tilby i dag og i fremtiden. Særlig er det viktig å få på plass en bedre modell for etter- og videreutdanning. Her har bransjeprogrammene vist en god vei, og vi er optimistisk med tanke på å få til det som skal til i batterikompetanseprosjektet, sier Arvid Ellingsen, spesialrådgiver i LO.

Fra oljehistorie til batterifremtid

Satsing på batterikompetanse er avgjørende for å lykkes, og Norge må tørre å satse hardere på kompetansebygging på nye områder. Vi har gjort dette tidligere da vi fant olje og da vi bygde ut fiskeoppdrett. Vi kan gjøre det igjen når det gjelder batteriproduksjon.

I arbeidet med fase 2 i prosjektet har det kommet fram mange gode ideer fra utdanningssektoren. I intervjuene til rapporten var dette noen av mange gode tanker som kom fram:

• For flere av studiene ønsker vi å tilby modulbasert undervisning slik at studentene selv kan bygge sin egen fagskolegrad. – Fagskolen Oslo
• Kan det lages et "EVU batteri Norge" hvor studentene kan plukke kurs og studiepoeng fra forskjellige universiteter og høgskoler? – Universitetet i Agder
• Man ønsker å knytte til seg flere i faste stillinger, men samtidig er det også ønskelig å kunne leie inn lærere med relevant industrikompetanse. – Fagskolen Innlandet
• Universitetene er allerede sterke på mange relevante fagområder, men trenger mer kontakt med industrien for å fullt ut forstå kompetansebehovet. – Universitetet i Oslo

Rapporten fra fase 2 konkluderer blant annet med at:

• Utdanningssystemet er ikke rigget til raskt nok å tilpasse seg næringslivets kompetansebehov.
• Norge må tørre å satse hardere på kompetansebygging på nye områder – ikke sitte for lenge og vente på gjerdet av frykt for at noen satsinger ikke blir realisert.
• Satsing på kortere utdanningsmoduler som kan brukes både i etter- og videreutdanning OG som byggesteiner i hele studieløp kan komme til å bli vårt viktigste verktøy for å svare på industriens behov for hurtighet når det kommer til kompetansebygging. Finansieringssystemet er ikke tilpasset dette behovet.

– Vi har mange fortrinn i Norge, og med rammevilkår som er konkurransedyktige internasjonalt har jeg stor tro på de norske satsingene, sier Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.