Investeringsanslag registrert i 2. kvartal samme år. Foto: SSB
Statistisk sentralbyrå har spurt en rekke bedriftsledere innen industri, bergverk, petroleum og kraftverk om deres investeringsplaner for 2024 og 2025. Bedriftene varsler nærmere 20 prosent i økte investeringer neste år.
Investeringene i industrien har økt gradvis gjennom mange år, og bedriftslederne varslet at investeringer i maskiner, utstyr og bygg flater ut på i overkant 40 milliarder kroner per år. Bedriftene venter en nedgang fra 2023 til 2024 på 8 prosent og en økning på 6 prosent fra 2024 til 2025. Flere nye prosjekter i industrien vurderes, så det kan komme flere investeringer neste år avhengig av situasjonen i verdensmarkedet, kraftsituasjonen med mere.
Samlet er investeringene i verdiskapende næringer 330 milliarder kroner i år, og foreløpige tall for neste år er knapt 300 milliarder kroner. Anslaget for neste år er 18 prosent over nivået for ett år siden. De ulike delene av næringslivet forventer følgende utvikling i investeringene i år og neste år:
|
Investeringer |
2024 Mrd. kr. |
23/24 Prosent |
24/25 Prosent |
|
Utvinning, rørtr., bergverk, industri og kraft |
327,7 |
18,7 |
18,5 |
|
Utvinning og rørtransport |
246,9 |
24,8 |
18,6 |
|
Industri |
40,9 |
-7,8 |
6,2 |
|
Bergverksdrift |
3,5 |
10,1 |
-39,2 |
|
Kraftforsyning |
36,4 |
18,9 |
34,8 |
– Gode og lønnsomme prosjekter har ført til stadig økende investeringer i industri og bergverk samt petroleum de siste årene. Det er gledelig at investeringsnivået i verdiskapende sektor er rekordhøyt i nominelle kroner, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri.
I 2024 og 2025 øker også investeringene i kraftsektoren.
– Foreløpig er de største investeringene i kraftnettet, men det er viktig at også investeringene i kraftproduksjon øker i årene fremover for å følge opp ønske fra Energikommisjonen, sier Solberg.
Investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass blir i det oppdaterte anslaget for 2024 fra Statistisk Sentralbyrå oppgitt til 247 milliarder kroner. Dette er historisk sett det høyeste nominelle anslaget gitt siden denne statistikken ble opprettet. Dette er et resultat av mange prosjekter som ble startet opp på slutten av 2022.
Det største pågående prosjektet nå er Yggdrasil-prosjektet til Aker BP som skal settes i produksjon i 2027. Johan Castberg-prosjektet til Equinor og ombyggingen av Jotun FPSO til Vår energi preget 2023 og inngangen til 2024. Disse vil bli satt i drift i løpet av året.
I tillegg til nevnte prosjekter er det en rekke andre små og mellomstore prosjekter som pågår hos operatørene og leverandørindustrien, og offshore-verftene har høy aktivitet med store og gode regionale ringvirkninger. Flere av disse er "subsea tie in"-prosjekter og viktige elektrifiseringsprosjekter som vil redusere klimautslipp på sokkelen ytterligere. Det er stor og god aktivitet hos de fleste i leverandørindustrien, og det er et bra belegg også i 2025. Deretter faller aktivitetsnivået raskt, dersom ikke nye prosjekter blir satt i gang offshore og på landanleggene. På sikt vil havvindprosjekter kunne fylle opp noe av aktivitetsnivået.
Leverandørindustrien har også internasjonale prosjekter ved siden av de norske. Aibel og Aker Solutions har blant annet en god aktivitet og stor ordrereserve på bygging av omformerstasjoner til europeiske havvindprosjekter. Innenfor subseamarkedet har TechnipFMC og One Subsea en rekke prosjekter til internasjonale kunder.
– Dette gir svært store ringvirkninger og aktivitet i leverandørkjeden, sier Runar Rugtvedt, bransjesjef i Norsk Industri Offshore.
Operatørene på norsk sokkel anslår nå investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass til å bli 216 milliarder kroner i 2025. SSB har oppjustert disse anslagene i forhold til forrige rapport. Oppjusteringen for 2025 drives i stor grad av høyere anslag innenfor kategoriene feltutbygging, spesielt på felt i drift og leting.
– Det er viktig med aktiv letevirksomhet på sokkelen, og det er tilfredsstillende å registrere at letevirksomheten trappes opp i 2025, blant annet i Barentshavet. Nye drivverdige funn, spesielt for gass, er viktig for å holde oppe nivået på gassleveranser til Europa i årene fremover. Potensiale for hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass kan gi store klimagevinster og en slik utvikling kan gi norsk sokkel et langsiktig perspektiv og god forutsigbarhet. Dette er også svært viktig for aktivitetsnivået i norsk leverandørindustri, sier Rugtvedt.
Investeringsanslagene for kraftnett og -produksjon for 2024 fra SSB er på drøyt 36 milliarder kroner, målt i løpende verdi. Dette anslaget er 19 prosent høyere enn tilsvarende anslag for 2023.
"Dette skyldes i stor grad en kraftig oppgang i investeringer innenfor overføring og distribusjon av elektrisitet, som anslås til 24,2 milliarder kroner», skriver SSB i en melding.
Utsikter til et uvanlig høyt investeringsnivå innenfor overføring og distribusjon av elektrisitet er hovedårsaken til økte prognoser for investeringer. Det antas enda høyere vekst i 2025.
– Det er positivt og helt nødvendig med de økte nettinvesteringene. Både transmisjonsnettet og regionalnettene er helt nødvendige for å nå klimamålene, utvikle industrien og gi forutsigbare og lavere priser for forbrukere og industri, sier Hans Petter Rebo, bransjesjef for Elektro og Energi i Norsk Industri.
SSB sine anslag kommer samme dag, som Thema la fram en rapport som viser at de tre hovedutfordringene blir stadig mer prekære:
– Flere analysemiljøer har laget prognoser for et kraftgap frem mot 2030. Kraftgapet kan ikke Norge ha om klimamålene skal nås og nye industrielle muligheter skal realiseres. Og det trengs et betydelig kraftoverskudd for å sørge for lav strømpris fremover, sier Rebo.
