Foto: Lyse Kraft
Selv om Statkraft og Å Energi realiserer alle sine nylig annonserte oppgraderingsplaner, vil det være et stort uutnyttet potensial for vannkraftproduksjon i Norge. Dessuten ser det ut til at det er mange år før prosjektene for alvor kommer, og det kan fremskyndes om man virkelig vil.
Begge deler er positivt nytt, for Norge trenger mer produksjon og effekt, raskere.
Statkraft og Å Energi lanserte nylig planer om å investere i vannkraft i Norge. Lyse søkte konsesjon for Røldal-Suldal i 2023. Det er positivt og tiltrengt, og det snakkes om en ny vannkraftbølge. Men det ser for oss dessverre ikke ut som om det kommer en bølge av prosjekter i nær fremtid, så hva kan gjøres for at gode prosjekter fremskyndes, forbedres og at nye prosjekter kommer til det beste for en presset energisituasjon?
Det er store diskusjoner om hvordan det norske energisystemet skal "rigges" og hvilke energikilder som er mest egnet (ta for eksempel debattene om havvind, landvind og kjernekraft). Hovedutfordringer for kraftforsyning i Norge som må løses fremover er:
– Vannkraft har en helt sentral rolle i dagens og fremtidens norske energisystem, og det er viktig at denne delen av infrastrukturen er løpende oppgradert. Utnyttelsen av norske vannkraftressurser, både på kort og lang sikt, kan og må forbedres vesentlig, sier Knut E. Sunde, fung. administrerende direktør i Norsk Industri.
Vannkraft er en fleksibel og tilgjengelig energikilde, og Norge har et stort omfang av regulerbare vannreservoarer, vannkraftverk som kan starte og stoppe produksjon på kort varsel og mulighet til å produsere kraft etter behov. Dette er godt egnet i fremtidens kraftsystemer, som vil kombinere fleksibel vannkraft med uregulerbar kraftproduksjon fra vind og sol. Mange av anleggene inne i fjellet kan også utvides uten at det "tar" store naturarealer.
Klimaendringene bidrar til krav til og behov for økt damsikkerhet. Nedbørsrekorder settes stadig og flommer og høy vannføring kommer hyppigere. Dette er også argumenter for viktigheten av godt vedlikehold og modernisering av vannveier og kraftverk. Det har dessuten blitt helt klart at kraftsystemet er sikkerhetskritisk infrastruktur som fortjener høy beredskap.
Norsk Industri sitt vannkraftforum har kartlagt at for vannkraftverkene over 100 MW, er det ca. 40 prosent som ikke er oppgradert på over 30 år. Tallet er høyere for de mellom 10 MW og 100 MW. Det er altså et betydelig etterslep på revisjon og oppgradering av eksisterende kraftverk. Samtidig utsettes eksisterende magasinverk for et helt annet dynamisk kjøremønster med hyppig start / stopp og regulering enn for 10-15 år siden. Det kreves en modernisert maskinpark for å kunne gjøre dette i lengden. (Les mer om vannkraft hos NVE.)
Statkraft annonserte 8. januar effektoppgraderinger av vannkraftanlegg som vil gi mellom 1500 og 2500 MW fram mot 2030. Prosjektene det gjelder er:
Videre opplyses det at Statkraft arbeider systematisk i hele vannkraftporteføljen, og vurderer 10-15 vannkraftprosjekter som kan være aktuelle for å utvikle ny energiproduksjon og effekt. Det ble annonsert 20-35 milliarder kroner i oppgradering og ombygging av norske vannkraftverk, og 14-20 milliarder i rehabilitering av dammer og modernisering av eldre kraftverk.
Det er selvsagt meget positivt at Statkraft bekrefter at de vil investere mye i norsk vannkraft fremover, men det fremgår at det ikke er sikkert at det blir søkt konsesjon for noen av prosjektene i 2024. I det hele tatt er tidshorisonten for investeringen åpen slik også Europower har påpekt. Og alle vet at konsesjonsbehandlingstid historisk har vært mange år, så noen bidrag til produksjon for 2030 er vanskelig å tro på. De annonserte prosjektene innen vannkraft vil bidra med under 0,5 TWh, det meste kommer som økt effekt og damsikring. Det er likevel positivt med uttalt satsing på norsk vannkraft fra Statkraft, det er under 20 prosent av Statkraft sine investeringer siste år som har vært i Norden, og omtrent halvparten av dette igjen er pålagte investeringer i damsikkerhet.
Før jul søkte Lyse og Hydro konsesjon for fem nye vannkraftverk. Investeringene for oppgradering i Røldal-Suldal kan bli opptil 8 milliarder kroner. Den planlagte investeringen vil gjøre at det kan gå fra 6000 brukstimer i året til 3000 timer, men likevel produsere mer strøm med samme vannmengde. Det vil hjelpe kraftverket til å holde prisen nede i høypristimene. Et enkelt effektkraftverk kan utgjøre en stor forskjell for hva prisen blir på de høyeste timene.
Å Energi annonserte at i overkant av 20 milliarder skal gå til strømnettet, og 11-12 milliarder til vannkraft. Blant annet skal anleggene på Steinsfoss, Iveland og Nomeland oppgraderes. Den største enkeltinvesteringen selskapet jobber med er pumpekraftverket ved Holen kraftstasjon i Bykle.
– I løpet av de neste ti årene vil vi årlig investere mellom 1 og 1,5 milliarder i vannkraft. Dette vil fordeles på oppgraderinger av eksisterende anlegg, samt utvikling av nye prosjekter, sa Steffen Syvertsen, konsernsjef i Å Energi, i en pressemelding 11. januar.
Leverandørindustrien til vannkraft er avgjørende for å planlegge og gjennomføre vannkraftprosjekter som kommer. På kort varsel kan de bidra ved driftsforstyrrelser eller andre hendelser på kraftverkene. På lik linje med annen industri trenger leverandørindustrien stabile rammebetingelser og forutsigbarhet for sin virksomhet og for å kunne satse.
– Vi ser frem til planlegging, konseptdiskusjoner og gjennomføring av vannkraftprosjekter fremover. Det trenger leverandørindustrien, og det trenger energisystemet, sier Knut E. Sunde.
Videre utvikling av vår industri vil være avhengig av både mer energi, effekt og linjekapasitet med mest mulig forutsigbarhet, både:
Vi håper veldig at Lyse, Statkraft, Å Energi og andres annonseringer følges opp i praksis, og ikke minst at Eviny, Hafslund Eco og andre kraftselskaper følger opp innen produksjon, mer effekt og oppgraderinger og modernisering.
