Signering av Klimapartnerskap for prosessindustrien 9. januar 2025, hos Dynea på Lillestrøm. F.v.: klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, Harald Solberg (Norsk Industri), næringsminister Cecilie Myrseth, Frode Alfheim (Styrke), Kine Asper Vistnes (Fellesforbundet), Elisabet Haugsbø (Tekna), Kjetil Lein (NITO) og Trond Vegard Sæle (Negotia). Foto: Norsk Industri
9. januar ble Klimapartnerskap for prosessindustrien signert. Avtalen er inngått mellom staten, Norsk Industri, Forbundet Styrke, Fellesforbundet, Tekna, NITO og Negotia, og varer frem til 2030.
– Norsk industri er fornøyd med at man har klart å komme til enighet om en klimapartnerskapsavtale for prosessindustrien. Dette gir oss en viktig plattform for å nå målene for utslippsreduksjoner både for 2030 og 2050, sier Harald Solberg, administrerende direktør, i Norsk Industri.
Hva er klimapartnerskapet for prosessindustrien?
Klimapartnerskapet har som formål å bidra til å realisere målsettinger om utslippsreduksjoner og samtidig bærekraftig vekst i prosessindustrien. I tillegg til direkte reduserte utslipp skal bidraget inn mot lavutslippssamfunnet sees i helhetlige verdikjedeperspektiv. Dette innebærer vektlegging av bærekraftig produksjon gjennom alle verdikjedeledd og muligheter for realisering av ny utslippsfri aktivitet i Norge. Utgangspunktet skal være at utslippsreduksjoner i norsk prosessindustri ikke skal skje som følge av at utslipp flyttes til land med mindre ambisiøs klimapolitikk (karbonlekkasje).
– Vi er fornøyd med at klimapartnerskapet omtaler viktigheten av CO2-kompensasjonsordningen som en forutsetning for å hindre karbonlekkasje og å lykkes med den grønne omstillingen for prosessindustrien, sier Solberg.
Klimapartnerskapet skal fremme god koordinering, gode beslutninger og forutsigbarhet om rammevilkår av betydning for grønn omstilling i prosessindustrien på kort og lengre sikt.
Klimapartnerskapet skal bidra til å utløse utslippsreduksjoner og verdiskapingspotensial i norsk prosessindustri.
Klimapartnerskapet er en arena for å utveksle kunnskap og identifisere utfordringer. Rammebetingelser som reguleringer, avgiftsnivå og støtte besluttes i ordinære prosesser, men klimapartnerskapet skal gi en arena for tettere dialog om felles målsettinger.
– For industriens konkurransekraft er tilgang til ny fornybar elektrisitet helt avgjørende. For prosessindustrien vil den grønne omstillingen kreve tilgang til mer kraft og mer nett. Industrien gjennomfører tiltak for energieffektivisering og -gjenvinning som isolert sett reduserer kraftbruken, men klimatiltakene vil ofte også kreve mer kraft som totalt sett vil øke kraftforbruket, sier Solberg.
Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri, signerer Klimapartnerskap for prosessindustrien 9. januar 2025. Avtalen er inngått mellom staten, Norsk Industri, Forbundet Styrke, Fellesforbundet, Tekna, NITO og Negotia, og varer frem til 2030. Foto: Norsk Industri
Økt produksjon – reduserte utslipp
I 2030 har prosessindustrien som ambisjon å redusere klimagassutslippene med 55 prosent sammenlignet med 1990. I 2050 har prosessindustrien mål om å være klimanøytrale. Samtidig skal verdiskapingen fra industrien øke.
Prosessindustrien vil overvåke og optimalisere forbruk av råvarer, øke resirkuleringsgraden og delta i relevante fora for å dele beste praksis.
Prosessindustriens mål er å øke verdiskapingen betydelig gjennom økt produksjon og utvikling av nye prosesser og produkter. I lavutslippssamfunnet vil det være økt etterspørsel etter produkter med lite karbonavtrykk i produksjon og ved bruk. Her har Norge et stort fortrinn som må hegnes om. Den norske prosessindustrien er godt posisjonert for dette, og bør derfor forbli verdensledende innen energi, klima og miljø.
Flere tiltak for grønn omstilling i prosessindustrien
Regjeringen vil fortsette å legge til rette for grønn og lønnsom industriutvikling, kostnadseffektive utslippskutt og bærekraftig utnyttelse av norske naturressurser over hele landet. Kvoteprisen gir insentiv til å redusere norske kvotepliktige utslipp. Samtidig er det viktig å gjennomføre politikk for å redusere også kvotepliktige utslipp i Norge for å omstille landet i retning lavutslippssamfunnet.
Her følger de viktigste statlige tiltakene for grønn omstilling i prosessindustrien hittil i regjeringsperioden:
Enighet mellom regjeringen og industrien, ved Fellesforbundet, Forbundet Styrke og Norsk Industri, om ny innretning av og forutsigbarhet i CO2-kompensasjonsordningen
Grønn industrifinansiering lanseres i september 2024 og forvaltes av Innovasjon Norge (5 mrd. kroner)
Tiltak for kutt i store punktutslipp har mottatt støtte fra 2024-bevilgningen på 1,5 mrd. kroner til Enova.
Øvrige tildelinger til virkemiddelapparatet som støtter opp under det grønne skiftet gjennom prosjektet Grønt industriløft.
Samarbeid med LO og NHO arbeidslivets parter om Kraftløftet for å sikre kraft til klimaomstilling
Videreføring av bransjeprogram for industri- og byggenæringen, og styrking av industrifagskolen.
Partene tar sikte på å møtes tre til fire ganger i året for å oppdatere hverandre på handlinger som er gjennomført, resultater som er oppnådd siden forrige møte, og hva som trengs for å oppnå videre resultater.
