ACER passer på at det finnes et felles system for kraftutveksling som snakker samme språk. Til hjelp for dette bidrar de i utformingen av teknisk regelverk (nettkoder, retningslinjer og metoder) for å få dette til å fungere i praksis. ACER vedtar ikke f.eks. nettkoder eller retningslinjer. Imidlertid kan ACER i noen situasjoner vedta metodene og vilkårene som skal utvikles innenfor retningslinjene. Dette er detaljerte regler for hvordan mer generelle EU-regler for krafthandel, nettilknytning og systemdrift skal anvendes i praksis.

Nettkoder og retningslinjer kan ikke gå utover verken innholdet, intensjonen eller prinsippene i overordnet lovgivning (f.eks. elektrisitetsforordningen). Vi må være klar over at djevelen er i detaljene, så viktige veivalg kan gjøres i teknisk regelverk (dvs. nettkoder, retningslinjer, metoder, etc.). Dersom mer detaljert regelverk strider mot det overordnede regelverket, kan dette tas til EU- eller EFTA-domstolene. ACER kan ikke få eller gi seg selv nye oppgaver eller ny makt som ikke er forankret i overordnet lovgivning (elektrisitetsdirektiv, elektrisitetsforordning, ACER-forordning osv.). Det er saker der ACER har gjort vedtak som kan havne i EU-domstolen etter hvert. I sak T-332/17, E-control mot ACER, overprøvde for eksempel EU-domstolen ACER ved dets klageorgan med den begrunnelsen at ACERs beslutning ikke var i overensstemmelse med EU-reglene.

Nettkoder og retningslinjer blir vedtatt som kommisjonsforordninger. Disse må ikke forveksles med forordninger vedtatt av Rådet (f.eks. energiministre) og Europaparlamentet. Sistnevnte forordning kan sammenlignes med en norsk lov, men er i grenseland til forskrift. En forordning vedtatt av kommisjonen, derimot, kan definitivt sammenlignes med en forskrift. Kommisjonsforordninger kan ikke gå utover forordninger og direktiver vedtatt av Rådet og Parlamentet. Regelverk på lavere nivå kan ikke stride mot regelverk på høyere nivå (se nivåene i figuren under).