Pakken består av en rekke energilover. Tredje energimarkedspakke ble vedtatt i 2009. I 2019 ble den oppdatert under navnet ren energi-pakken (også omtalt som fjerde energimarkedspakke), se spørsmål 8. Tredje energimarkedspakke (2009) utgjorde en stor endring i EUs regulering av kraftmarkeder, med tydeligere åpning for konkurranse på tvers av nasjonale energimarkeder. Samtidig var dette en videreutvikling av allerede eksisterende energilover fra 1990- og tidlig 2000-tall (første og andre pakke).

Energilovene i tredje pakke tok et ytterligere steg i å fjerne handelsbarrierer mellom land. På en rekke andre områder var et indre marked for lengst etablert, men på energiområdet var det i praksis fortsatt nasjonale markeder de fleste steder. Unntaket var blant annet det nordiske kraftmarkedet. Ny EU-politikk skulle dytte nasjonale markeder i retning av et felleseuropeisk energimarked. Formålet med dette var å optimalisere bruken av felles kraft- og nett­ressurser i Europa, noe som samtidig ville bidra til bærekraft, forsynings­sikkerhet og konkurranse­dyktige energi­priser.

Et av de viktigste elementene i tredje energimarkedspakke er at kravene om å skille mellom kommersielle oppgaver (kraft­produksjon) og monopoloppgaver (nettet) ble styrket. Dette var allerede gjeldende praksis i Norge. Med tredje pakke ble prinsippet om at kraftprodu­senter ikke burde eie sentralnett styrket (unntak var gjenstand for strenge regler). Videre skulle nasjonale energitilsyn være uavhengige av nasjonale regjeringer (inkludert uavhengighet fra nasjo­nale energidepartement).

En annen viktig endring var et mer forpliktende samarbeid mellom nasjonale aktører, som erstattet tidligere frivillige ordninger. Det ble særlig lagt opp til europeisk samarbeid mellom nasjonale energitilsyn gjennom et nytt EU-byrå for energi (ACER), og mellom sentralnettsoperatører (som Statnett) gjennom ENTSO-E og ENTSO-G (for henholdsvis elektrisitet og gass).

Lovene i tredje energimarkedspakke:

• Elektrisitetsdirektiv (revidert fra andre pakke)
• Elektrisitetsforordning (revidert fra andre pakke)
• Gassdirektiv (revidert fra andre pakke)
• Gassforordning (revidert fra andre pakke)
• ACER -forordning (NY) 

Tredje energimarkedspakke gir også grunnlag for å vedtak mer detaljerte regler i form av nettkoder og retningslinjer, slik skal man sikre likere iverksetting. Disse detaljerte reglene kan ikke gå utover det som ligger i lover som allerede er vedtatt. Per i dag er det vedtatt fire nettkoder og fire retningslinjer for kraftmarkedet.