• ACERs «makt» er at det kan tilrettelegge for samarbeid og sørge for rapportering. ACER skal kun i avgrensede og nøye definerte tilfeller løse tvister mellom nasjonale energitilsyn.
• ACER skal fremme samarbeid mellom nasjonale energitilsyn, og rapportere i henhold til sine overvåkingsfunksjoner.
• ACER skal i samarbeid med Kommisjonen overvåke at de nasjonale energitilsynene utøver sine funksjoner i tråd med el- og gassmarkedsdirektivene.
  På forespørsel kan ACER gi rådgivende uttalelser til nasjonale energitilsyn om anvendelse av relevant EU-regelverk i konkrete saker.
• ACER skal føre tilsyn med hvordan det regionale og europeiske samarbeidet mellom systemoperatører (TSOene) fungerer i organisasjonene ENTSO-E og ENTSO-G.
• ACER overvåker at nettkoder og bindende retningslinjer gjennomføres etter intensjonen. Nettkoder og retningslinjer vedtas av EU-kommisjonen.
• ACER kan vedta metoder og vilkår som fyller ut detaljene her, og som skal sikre lik innføring i alle land. Dette er basert på forslag fra TSOer og nasjonale energitilsyn. For Norges del er det ESA som fatter vedtak overfor RME.
• ACER skal lage en årlig rapport om energimarkedene på grunnlag av de overvåkingsfunksjoner ACER er tillagt.
• ACER får en noe større rolle i ren energi-pakken, men deres vedtaksmyndighet er fremdeles knyttet til tekniske forhold. Nye oppgaver for ACER er vurderinger av om det er tilstrekkelig produksjonskapasitet og kriseberedskap i kraftsektoren, noe justering av eksisterende oppgaver knyttet til bruk av eksisterende utenlandskabler og grensekryssende handel (prosess-føringer på utvikling av nettkoder og underliggende metoder) og noe justering av tilsyns- og overvåkningsrolle (rapportering på markedsutvikling osv.).

EU-lover blir vedtatt på EU-nivå, men iverksettes nasjonalt. Dette gir til en viss grad rom for nasjonale forskjeller i hvordan regelverket innføres, for eksempel i valg av virkemidler for å nå et mål. I noen tilfeller er det ønske om samarbeid også i iverksettelsesfasen. EU-byråer er et eksempel på hvordan et slikt samarbeid mellom land skal organiseres.

Metodene og vilkårene som skal utarbeides i medhold av retningslinjene er i stor grad de samme som landene i Norden hittil har samarbeidet om på frivillig basis, f.eks. gjennom nordisk systemdriftsavtale. Nå vil samarbeidet formaliseres, og skje på regionalt- og evt. EU-nivå.

Tredje energimarkedspakke skulle bidra til å like betingelser slik at mellomlandsforbindelsene utnyttes mer effektivt. I Norden har vi ligget foran resten av Europa når det gjelder effektiv utveksling av kraft mellom landene basert på effektive markedsløsninger.