Aluminiumsavtalen
Avtalen mellom aluminiumsindustrien og Miljøverndepartementet ble inngått i 1997. Bransjens utslipp skulle reduseres med 55 % per tonn aluminium innen utløpet av 2005, sammenlignet med 1990. Resultatet ble en overoppfyllelse av avtalen i 2005 – det spesifikke utslippet ble redusert med 62 % (se tabell under).
|
Utslipp, kgCO2e/kg aluminium |
Spesifikt klimagassutslipp 1990 |
5,47 |
Forpliktelse i avtalen for 2005 |
2,46 |
Reelt utslipp for 2005 |
2,07 |
Bedriftene i avtalen var:
- Elkem Aluminium Lista og Mosjøen (nå Alcoa Norway)
- Hydro Aluminium Høyanger, Karmøy, Sunndal og Årdal
- Sør-Norge Aluminium
Bakgrunnen for avtalen var Stortingsmelding 41 (1994-95) ”Om norsk politikk mot klimaendringer og utslipp av nitrogenoksider (NOx)”.
I meldingen oppfordret Regjeringen industrien til å inngå avtaler om reduksjon av klimagassutslipp som ikke omfattes av CO2-avgiften.
Under Stortingets behandling av meldingen sluttet flertallet seg til Regjeringens forslag om å prøve ut et system med avtalefestet reduksjon innen flere bransjer i prosessindustrien.
Klimaavtalen 2007
I 2003-2004 hadde Prosessindustriens Landsforening (PIL, som senere fusjonerte med TBL til å bli Norsk Industri) og Miljøverndepartementet (MD) dialog om klimagassutslipp.
Dette skjedde på bakgrunn av Stortingets vedtak i 2002 i forbindelse med behandlingen av Klimameldingen (St.mld. nr. 54, 2000-2001) og Tilleggsmeldingen om klima (St. mld. nr. 15, 2001-2002): «Stortinget ber Regjeringen utvikle detaljene i det tidlige kvotesystemet i nær dialog med industrien for å sikre den foreslåtte reduksjon i klimagassutslipp fra bedriftene, samtidig som systemet er fleksibelt nok for å sikre konkurranseevnen til prosessindustrien.»
I forbindelse med dialogen kartla industrien historiske klimagassutslipp og de tekniske og økonomiske mulighetene for utslippsreduserende tiltak. Dette resulterte i hvitbok for klimagassutslipp fra norsk landbasert prosessindustri.
Etter Stortingsvedtaket ble det klart at EU skulle starte kvotehandel med klimagasser i perioden 2005-2007 for enkelte bransjer, som en testperiode for kvotehandelen i Kyotoperioden 2008-2012. Deler av bedriftene som omfattes av Stortingsvedtaket ble dermed kvotepliktige.
Ambisjonsnivået ble definert i Tilleggsmeldingen, og tilsa at klimagassutslippene skulle reduseres med 20 % fra 1990-nivå. I 1990 var utslippet på 16,8 mill tonn CO2e, og dermed ble målet for utslippene i 2007 på 13,5 mill tonn CO2e. Dette skulle gjelde for følgende bransjer:
- aluminium og magnesium
- ferrolegeringer og karbonprodukter
- karbider
- andre metaller
- sement, lettklinker og isolasjon
- mineralgjødsel
- oljeraffinerier
- petrokjemi
Utslippstaket skulle gjelde totalt sett, og det ble ikke satt individuelle tak for de ulike bransjene. De bedriftene som ble omfattet av kvoteplikt for perioden 2005-2007 ble også en del av utslippstaket, og det ble dermed en todelt avtale for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig prosessindustri med felles utslippstak.
For å nå forpliktelsen i avtalen finansierte prosessindustrien et reduksjonstiltak hos mineralgjødselsprodusenten Yara i Porsgrunn.
Utslippet i 2007 ble på 12,4 mill tonn CO2e, og avtalen ble overoppfylt. Tabellen under viser utslippstallene.
|
Utslipp, 1000 tonn CO2 |
Utslipp 1990 |
16 801 |
Utslipp 2007 BAU |
14 572 |
Forpliktelse 2007 |
13 500 |
- forpliktelse kvotebedrifter |
4 651 |
- forpliktelse øvrige |
8 848 |
Reelt utslipp 2007 |
12 433 |
Klimaavtalen 2008-2012
I 2009 ble Norsk Industri og Miljøverndepartementet enige om en avtale om reduksjon av klimagassutslippene for den delen av prosessindustrien som ikke var omfattet av kvoteplikt for perioden 2008-2012.
Bakgrunnen for avtalen er St.mld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. I meldingen fremgårdet at prosessindustrien har overoppfylt sine forpliktelser i de frivillige avtalene som er inngått med myndighetene. I meldingen pekes det på at «Så lenge det totale avtalte reduksjonsnivået settes riktig, kan frivillige avtaler være kostnadseffektive ved at industrien selv velger de mest effektive tiltakene».
I følge avtalen skal forholdene legges til rette for en utvikling i norsk industri som gir
- direkte utslippsreduksjoner
- teknologiutvikling
- energieffektivisering med indirekte utslippsreduserende virkning
- effektivisering av råstoff - og energibruk og ferdigprodukter som gir utslippsreduserende virkning av klimagasser i verdikjedene oppstrøms og nedstrøms
- miljøvennlige innkjøp
Ambisjonsnivået for direkte utslippsreduksjoner tilsier at utslippene fra ikke-kvotepliktig del av prosessindustrien ikke skal overstige 6,2 mill tonn CO2e årlig, regnet som et gjennomsnitt over perioden 2008-2012. Sammenlignet med utslippsnivået i 1990 innebærer dette ambisjonsnivået en reduksjon på 44 % for den ikke-kvotepliktige delen av prosessindustrien.