Kvotehandel

Norge er tilknyttet EUs system for handel med klimakvoter. Systemet har blitt utvidet over tid, og er i 2013 inne i sin tredje fase.

Kvotehandelsperiode 2013-2020

Tildeling til virksomhetene skal skje på samme måte i hele EØS-området. Tildelingen er basert på benchmarks, og målet er harmonisert tildeling av kvoter i hele området. Systemet utvides til også å gjelde PFK, i tillegg til CO2 og N2O (lystgass). Flere sektorer kommer også inn i systemet, som nå skal omfatte:

  • Energianlegg (over 20 MW), inkluderer bl.a. offshore petroleumsvirksomhet, gasskraftverk og fjernvarme
  • Raffinering av mineralolje
  • Røsting og sintring av jernmalm
  • Produksjon av støpejern og stål
  • Sement og kalkproduksjon
  • Glass, glassfiber og keramiske produkter
  • Treforedling
  • Kunstgjødselproduksjon
  • Aluminium
  • Ferrolegering
Kvotehandelsperiode 2008-2012 – Kyotoperioden

Norske myndigheter har fastsatt den totale utslippsmengden av klimagasser i kvotesystemet. Kvotene deles ut vederlagsfritt eller auksjoneres ut i markedet. Virksomhetene som får tildelt kvoter får det basert på historiske utslipp for perioden 1998-2001.

Disse bransjeaktivitetene omfatter:
  • Energianlegg (over 20 MW), inkluderer bl.a. offshore petroleumsvirksomhet, gasskraftverk og fjernvarme
  • Raffinering av mineralolje
  • Røsting og sintring av jernmalm
  • Produksjon av støpejern og stål
  • Sement og kalproduksjon
  • Glass, glassfiber og keramiske produkter
  • Treforedling
  • Kunstgjødselproduksjon
Kvotehandelsperiode 2005-2007 – tidlighandelsperioden

I perioden hadde Norge og EU hvert sitt kvotehandelssystem. Norges system var basert på EUs system, men disse ble ikke koblet sammen. Disse bransjeaktivitetene omfattes:

  • Energianlegg (over 20 MW), bl.a. i ilandføring, gassraffinering og petrokjemi
  • Oljeraffinering
  • Jern- og stålproduksjon
  • Sement og kalk
  • Glass