Utenriksminister Espen Barth Eide og leder av EØS-utvalget Line Eldring under pressekonferansen for overlevering av utvalgets rapport 11. april 2024. Foto: Norsk Industri
11. april la det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget fram sin rapport om erfaringer med EØS-samarbeidet siden 2012. Norsk Industri konstaterer at utvalget nå har lagt frem en solid rapport.
Rapporten understreker at erfaringene med EØS-avtalen er enda bedre for norsk økonomi enn tidligere erfart. Rapporten viser tydelig at de erfaringene Sveits og Storbritannia har, er svært lite relevante eller attraktive for norsk industri. En norsk Europadebatt må derfor heretter dreie seg kun om videreutvikling av EØS-avtalen eller fullt medlemskap i EU. Norge har ved å velge EØS-avtalen fremfor EU-medlemskap frivillig tonet ned en hånd på rattet på viktig politikkutvikling i Europa som vi gjennom EØS-avtalen langt på vei må forholde oss til. Til gjengjeld søker vi løpende å sikre norske interesser i EØS-samarbeidet og EØS-avtalen dekker ikke alt EU-samarbeidet.
– En godt fungerende EØS-avtale er helt avgjørende for næringslivet og industrien i Norge. Den skal gi garanti for likebehandling og markedsadgang. En liten åpen økonomi som den norske er avhengig av at vi har like rammebetingelser og samme markedsadgang som våre konkurrenter i Europa. Det oppnår norsk industri langt på vei med EØS-avtalen, sier Knut E. Sunde, fung. administrerende direktør i Norsk Industri, som har sittet i utvalget.
Men dette er blitt mer krevende med årene.
Å sørge for at EØS-avtalen fungerer og tas hensyn til, innebærer et omfattende og kontinuerlig arbeid i Norge overfor EU. Dette har blitt mer komplisert: Europa har endret seg, og krisene som har ridd Europa de siste 10-15 årene har endret EU. Vi ser at EU-samarbeidet utvikler seg i høyt tempo og det er stadig vanskeligere å skille mellom indre markedspolitikk (EØS-relevant) og annen EU-politikk som i utgangspunktet er utenfor EØS-avtalen. Dette gjelder eksempelvis mye klima-, handels- og sikkerhetspolitikk, som i sterkt stigende grad integreres i industripolitikken. I handelspolisk strid mellom EU og USA har vi i perioder konstatert at Norge kommer i klemme, ettersom vi ikke er del av tollunionen og handelspolitikken er utenfor EØS-samarbeidet. Erfaringen det siste tiåret viser at det er stadig mer krevende å håndtere utviklingen innenfor EØS-avtalens rammer. Av flere grunner inngår derfor Norge bilaterale avtaler for å lappe på dette. Norge har nå 100 separate avtaler for å kompensere for at EØS-avtalen er smal.
Diskusjonen om et mindre omfattende samarbeid med EU er et blindspor. Det er helt åpenbart at alternativene som drøftes i utredningen ville innebære dårligere adgang for norsk industri til det som i praksis er vårt hjemmemarked. Utredningen viser heller at man burde gå i motsatt retning: Det er et klart behov for å styrke og videreutvikle samarbeidet med EU, både i bredden og dybden. Spørsmålet er hvor langt vi kommer etter en periode hvor Brexit og bråk med Sveits' relasjoner til EU har minnet EU på at det er og skal være tydelige forskjeller på å være medlem og ikke-medlem.
Utredningen viser at vi ikke helt henger med i den raske utviklingen i EU og at man kanskje tar EØS-avtalen for gitt. Det er derfor et behov for et EU/EØS-løft i Norge:
