Det europeiske fokuset på ytre miljø fortsetter i 2019. Europakommisjonen har lansert nye konsultasjoner for å evaluere lovgivning som vannrammedirektivet og industriutslippsdirektivet. Dette er EU-regler med stor betydning for norsk industri. Hensikten med slike evalueringer er i korte trekk å vurdere om direktivene virker etter hensikten, eller om det er behov for å iverksette revisjoner av regelverket. Erfaringen er at implementering og oppfølging varierer betydelig mellom EU-landene. Dette vekker bekymring. I Norge er vurderingen at myndighetene har lagt seg på en streng linje overfor industrien.
Videre pågår det konsultasjoner om Europakommisjonens veikart for utvikling av produktregelverk. Her ønsker Europakommisjonens blant annet å utvikle regelverket og standarder slik at produkter enklere kan brukes på nytt, repareres og resirkuleres. Det er en egen konsultasjon for å kartlegge hvordan EU skal jobbe videre med å ta i bruk metodikk for å dokumentere og informere om produkters miljøfotavtrykk.
I 2018 ble det vedtatt nye avfallsdirektiver i EU. Én av de viktigste endringene er innføring av ambisiøse mål for materialgjenvinning av husholdningsavfall, såkalt lignende næringsavfall og emballasjeavfall. Det nye avfallsdirektivet krever at 65 prosent av alt husholdningsavfall og lignende næringsavfall skal resirkuleres innen 2035. Til sammenligning resirkuleres ca. 40 prosent av husholdningsavfallet i Norge i dag.
I tillegg jobbes det med å bedre samordne EUs produkt-, kjemikalie- og avfallsregler. Bakgrunnen er blant annet at produkt- og kjemikaliereglene kan utgjøre en barriere mot materialgjenvinning. Det skal etableres en europeisk database med informasjon om innhold av miljøfarlige stoffer i ulike produkter.
Europakommisjonens nye forslag til direktiv om engangsartikler i plast er også mye diskutert. Her foreslås det blant annet virkemidler som omsetningsforbud og produsentansvar for ulike typer plastprodukter.