EØS - Norge - Brexit

Innhold

Brexit og Norge

På denne siden oppsummerer vi og peker på noen forhold i Brexit-avtalen mellom EU og Storbritannia som vil være av betydning for norsk industrien.

Brexit har vært en svært langtrukken prosess. Ser man på det med historiske øyne kunne man ane hvor det bar hen allerede da Winston Churchill etter krigen foreslo at Europa burde søke sammen, men uten at det skulle inkludere Storbritannia. Likevel ble landet medlem i EU i 1973, men noe helhjertet medlem ble de aldri. Det så vi tydelig under Thatcher. Og det hele toppet seg med en stadig voksende konflikt innad i det konservative partiet som kulminerte da daværende statsminister David Cameron utlyste folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap i juni 2016.

Vi vet hvordan det gikk. Flertallet – om enn lite - hadde sagt sitt; for EU var det bare å godta resultatet, og den nye statsministeren Theresa May fikk jobben med å både samle et splittet folk og legge grunnlaget for en ny relasjon med EU. Det gikk riktig dårlig. Splittelsen forble, og hennes forsøk på å få til en avtale endte med tommelen ned i Underhuset hele tre ganger og så var det over og ut for henne.

Inn kommer Boris Johnsen, en svoren Brexit-tilhenger. Boris er opportunist, både på egne og nasjonens vegne og uttalte ved flere anledninger: "We will prosper mightly one way or the other". Det var det imidlertid mange som tvilte på. EU møtte ham i forhandlingene med en forent front, han gav etter på mange avgjørende punkter (Nord-Irland spesielt), og han fikk parlamentet mot seg i mange avstemninger. Likevel kom han ut som en seierherre. Første og fremst ved at han sikret det konservative partiet den største majoriteten de har hatt siden trettitallet ved valget i desember 2019. Det gjorde at han kunne rydde unna intern opposisjon og sikre seg politisk handlefrihet.

Dette preget forhandlingene med EU høsten 2020. Tidsfrister kom og gikk. Boris Johnsen sa at ingen avtale kunne være likeså så greit. Flere EU-land gav uttrykk for det samme og mente nå får nok være nok. Men til slutt fant partene sammen – en kollaps ville rett og slett være for skadelig for alle. Storbritannia er et viktig marked og en alliert for Europa og uten et regulert forhold til EU ville britene slitt massivt økonomisk. (At korona-pandemien også har spilt en rolle skal vi heller ikke se bort ifra).

Spørsmål og svar om Brexit-avtalen

Handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia er omfattende. Inkludert vedlegg er den på hele 1246 sider. Det spesielle med avtalen er at den i motsetning til tilsvarende avtaler ikke bringer partenes regler nærmere hverandre, men derimot reduserer eller kutter ut bestemmelser som bidrar til politisk og økonomisk integrasjon. Hovedinntrykket er derfor at dette er en varehandelsavtale, selv om tjenester, transport og andre viktige områder kan by på bredt samarbeid hvis det passer partene. I hvilken grad dette vil realiseres gjenstår å se. Avtalen vil ha betydning for Norges forhold til EU og peker også ut retningen for hvordan vårt forhold til Storbritannia vil se ut i fremtiden.

Hva er avtalens hjørnestener?
  • Avtalen skal sikre partenes selvstendige rett til å fastsette lover og regler.
  • Partene skal sikre like konkurransebetingelser hva gjelder skattlegging og respektere et høyt nivå mht. sosiale rettigheter, miljø og tiltak for klimabeskyttelse.
  • Man skal unngå urettmessige tekniske handelshindringer.
  • Avtalen kan på et senere tidspunkt bli revidert.
  • Det skal etableres et eget Partnerskapsråd og diverse komiteer og ekspertråd som skal håndtere samarbeidet og eventuelle konflikter.

Blir det toll mellom EU og Storbritannia?
  • Storbritannia går ut av EUs toll-union og den felles handelspolitikken. Dette blir erstattet av en frihandelsavtale.
  • Avtalen sikrer nulltoll på industrivarer, fisk og landbruksprodukter. Det blir ingen kvotebegrensninger.
  • For å få nulltoll må man imidlertid følge opprinnelsesreglene. Dette innebærer at innsatsvarer fra- eller produksjon i tredjeland kan medføre toll. Det kan for eksempel bety at hvis en norsk bedrift henter inn en vare fra EU, bearbeider den i Norge og så skal selge den i UK kan man bli pålagt toll.
  • Eksportavgift er forbudt.

Hva med grensepasseringer og tekniske handelshindre?
  • Såkalte tekniske handelshindringer – Internasjonale bestemmelser om tekniske krav, standardsetting og samsvarsvurderinger bør være basis for det som besluttes hos partene. Det er likevel ingen krav om at disse skal være like og avvik i reguleringer må påregnes over tid.
  • Det vil bli nye merkeregler på det britiske markedet. CE-merking aksepteres kun ut 2021. Fremtidig merking vil enten bli opp til EU og/eller Storbritannia.
  • Tilsvarende vil det bli krav til britiske samsvarsvurderinger. (Det etableres nær 170 nye 'kompetente myndigheter' på britisk side).
  • Storbritannia går ut av EUs kjemikalie-byrå ECHA. Produksjon og i forlengelsen eksport/import av kjemikalier må derfor registreres gjennom to forskjellige byråer.
  • Storbritannia trer ut av European Medicines Agency.
  • Det legges opp til tollsamarbeid mellom UK og EU. Aktører på begge siden av grensen må imidlertid være forberedt på å fremlegge bl.a.
    • Tolldeklarasjon/eksportdeklarasjon
    • Opprinnelsesbevis
    • Transportdokumentasjon
    • Evt. samsvarserklæringer
    • Evt. sikkerhetssertifikater
    • Nødvendige varekvitteringer.

Som et resultat av dette må vi regne med betydelige forsinkelser ved grensene det nærmeste året).

Kan bedriftene og deres ansatte utføre tjenester på samme måte som før?
  • Ordinær kommersiell tjenestehandel blir i teorien som i dag. Diskriminering på grunnlag av nasjonalitet er forbudt.

Men...

  • Partene står fritt til å regulere tjenestehandel som gjelder bl.a. helse, sosiale tjenester, utdanning, sikkerhet, miljø og klima, forbrukerbeskyttelse og kulturelt mangfold. Både Storbritannia og de enkelte landene i EU kan stille egne nasjonale krav.
  • Det vil ikke lenger være fri bevegelse av personer og arbeidskraft mellom EU og UK.
  • Personbevegelser i forbindelse med tjenestehandel er begrenset til forretningsbesøk, tjenesteutøvere som har kontrakt hos den andre parten, selvstendige fagarbeidere og utveksling av personell innad i et selskap (dette er svært begrensende). Lengre opphold vil kreve visum. Et visum til UK kan koste opptil 10.000 kroner.
  • Nasjonale immigrasjonsregler og -regler for opphold skal gjelde, herunder regler for tidsbegrensing, minimumslønn, kvalifikasjoner og kollektive lønnsavtaler.
  • Tjenesteytere er ikke lenger omfattet av opprinnelsesprinsippet som i EU/EØS gjør at en godkjent kvalifikasjon i ett land er automatisk godkjent i de øvrige.

Kan jeg bruke britiske banker for å finansiere mine prosjekter?
  • Avtalen dekker forsikring og ulike banktjenester, men er klart begrenset.
  • Storbritannia trer ut av European Banking Authority. Britiske institusjoner mister sin "passport-rettighet", dvs. mulighet til å drive finansielle tjeneste i EU. Skal de gjøre det må de opprette en filial i EU.
  • Partene vil selv bestemme institusjonelle og legale regler som må oppfylles av finansinstitusjonene.

Hva vil skje nå som Storbritannia har forlatt EUs indre marked?
  • Brexit innebærer at UK ikke lenger er en del av det indre marked. Det innebærer at Storbritannia ikke lenger er en del av utarbeidelsen og oppfyllelsen av det felles regelverket og at det ikke lenger er like konkurransebetingelser mellom UK og EU/EØS. Dette vil blant annet kunne gjelde krav til produkter og produksjonsmetoder, og for eksempel forsknings-, milø- og energipolitikk.
  • Over tid må det forventes at denne forskjellen i regelverk vil økes. Skjer det vil EU kunne iverksette mottiltak.

Betyr Brexit at arbeids- og sosiale standarder vil svekkes?
  • EU og Storbritannia skal respekter inngåtte internasjonale konvensjoner, herunder ILO.
  • Partene kan ikke redusere de regler som gjelder opp- og inntil utløpet av overgangsperioden (01. januar 21).
  • Partene står imidlertid fritt til å bestemme grunnleggende arbeidslivsregler, inklusive HMS, arbeidsbetingelser, informasjon og konsultasjon som går utover dette. Storbritannia heller ikke lenger bundet av EUs Sosial Charter f.o.m. 2021.
  • I bunn og grunn er dette et politiske spørsmål. EUs grunnleggende bestemmelser er nedfelt i EUs traktater og vil bli stående, men trolig styrkes. Storbritannia kan gjøre som regjeringen og det konservative parlamentsflertallet vil. Blir det store avvik i arbeids- og sosiale standarder kan imidlertid EU, etter konsultasjoner, iverksette “tiltak”.

Blir det fortsatt samarbeid om miljø og klima?
  • Både EU og Storbritannia har skrevet under på at de slutter opp om overordnede miljøprinsipper som føre var- og forurenser betaler-prinsippet.
  • De skal også respektere internasjonale miljøkonvensjoner, herunder Paris-avtalen.
  • EU og Storbritannia skal samarbeide i utviklingen av slike, jfr. UNFCCC, WTO, Montrealprotokollen mm., men er ikke forpliktet mht. implementering som følge av et slikt samarbeid.
  • Partene står fritt til å bestemme politikk for å bestemme nødvendig beskyttelsesnivå for miljø og klima. Likevel; de kan imidlertid ikke redusere de regler som gjelder opp- og inntil utløpet av overgangsperioden (1. januar 2021).
  • Partene skal begge ha et system for karbonprising (EU har ETS) som skal være på plass 1. januar 2021. EU og Storbritannia skal seriøst vurdere om disse systemene kan kobles sammen.

Hva kan skje om det blir krangel om arbeids- og miljøspørsmål?
  • Ved brudd på avtalen når det gjelder arbeids- og miljørett (jfr. "non-regression from levels of protection") gjelder særlige regler. I slike tilfeller skal det konsulteres og etableres såkalte ekspertpanel, men partene trenger ikke rette seg etter avgjørelsene her.
  • Uten enighet kan man iverksette beskyttelsestiltak, i første omgang knyttet til det "relevante området", men i verste fall kan hele avtalen settes i spill. Dette vil gjelde "betydelige avvik" fra avtalens forpliktelser.

Konkurransepolitikk og statsstøtte - et mulig minefelt?
  • EU og Storbritannia er enige om at man skal gjøre hva man kan for å unngå forskjellig praksis når det gjelder konkurransepolitikk. Dette er likevel et svært følsomt område der ulik politikk lett kan føre til reaksjoner fra den andre parten.
  • Mulighet for anti-dumping og anti-subsidietiltak gjeninnføres derfor mellom EU og Storbritannia.

Hvordan blir det med landeveistransport av varer?
  • Transportører skal ikke diskrimineres på grunnlag av nasjonalitet, men lisens vil kreves av operatøren og kopi av lisens må følge kjøretøyet.
  • Det vil være begrensninger på kjøretid/leveranser for britiske kjøretøy i EU. Under en leveranse kan kun to individuelle laster medføres, samt at kabotasje bare kan skje en gang.
  • Egne kjøretøysspesifikasjoner er omtalt i avtalen.
  • Ved brudd på bestemmelsene kan denne delen av avtalen når som helst avsluttes.
  • Nye dokumentasjonskrav vil medføre forsinkelser over grensen EU/UK.

Mye kontakt mellom meg og Storbritannia skjer digitalt; blir dette påvirket?

Partene har full frihet til å regulere, men grenseoverskridende datastrømmer skal ikke begrenses.

Kapitalbevegelser?
  • Avtalen skal sikre fri flyt av kapital hva gjelder varer, tjenester og investeringer der ikke noe annet er bestemt.
  • Eventuelle restriksjon følger av GATT 1994 og GATS 1994.

Er patent-, design- og andre intellektuelle rettigheter fortsatt beskyttet i Storbritannia?

Rettighetene er de samme som i TRIPS-reglene i Verdens Handelsorganisasjon, WTO. Samarbeidet på dette området er imidlertid mer omfattende innenfor EU/EØS.

Vil norsk energipolitikk berøres?
  • Handel med og utveksling av energi blir som så dann ikke berørt, men da britene trekker seg ut av det energipolitiske samarbeidet vil nye avtaler og praksis kunne bli mer komplisert. Målet for både Storbritannia og EU er imidlertid å sikre nødvendig handel, forsyningssikkerhet og bærekraftig utvikling.
  • Avtalen bekrefter mye som allerede ligger i EUs regelverk, herunder statenes råderett mht. Ressursbruk, forsyningssikkerhet, ikke-diskriminering mellom leverandører og at 3. part har rett til nett eller rørledning.
  • Storbritannia går som EU-medlem ut av koordineringsorganene for hhv. elektrisitet og gass (ENTSO-E og ENTSO-G), men råd derfra skal i fremtidig samarbeid mellom EU og Storbritannia legge rammene. Regulatorrådet ACERs anbefalinger skal også i fremtiden tillegges vekt.
  • EU bekrefter de målene som er satt mht. fornybar energi og energieffektivitet i 2030. Storbritannia forplikter seg til de mål som er sendt inn i sine nasjonale energi- og klimaplaner, per. 2020.
  • Avtalen legger opp til et omfattende, men ikke bindende, samarbeid hva gjelder fornybar energi i Nordsjøen, samt å styrke relevant samarbeid om forskning, utvikling og innovasjon.
  • Avtalen utløper – om ikke annet bestemmes – i 2026.

Hva skjer med øvrige samarbeidsområder?
  • Britene forlater formelt sett mye av europeisk samarbeid når det gjelder forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt politi- og justissamarbeid. Det er likevel ventet at dette re-etableres gjennom egne avtaler i de kommende år. Ellers nevner avtalen samarbeid om bl.a.:
  • Helse (jfr. for eksempel pandemier, stor grenseoverskridende industriulykker mm.).
  • Cyber-sikkerhet.
  • Delaktighet i EUs programmer (Storbritannia er ute av ERASMUS, men vil f.eks. kunne kjøpe seg inn i Horizon Europe).

Når eventuelle problemer tårner seg opp – hva gjør man da?
  • Som normalt i slike avtaler åpnes det for at en part kan iverksette beskyttelsestiltak hvis motparten iverksetter politikk som gir alvorlig vanskeligheter av økonomisk, sosial eller miljømessig art, regionalt eller innenfor gitte sektorer. Også i denne avtale sies det at i slike tilfeller skal tiltakene være så avgrensede som mulig og saklig begrunnet.
  • Bryter en part det de kaller essensielle elementer (bl.a. hensyn til terror, internasjonal kriminalitet, personvern og felles mål knyttet til våpenhandel, ABC-våpen og klima) kan avtalen sies opp.

Brexit: Sjekkliste for bedrifter

Hvordan skal bedrifter forberede seg på brexit? NHO har utarbeidet en veileder.

Gå til sjekklisten

EU og Storbritannias avtale: kommentar fra Norsk Industri

Når man inngår forhandlinger om en frihandelsavtale, er målet å fjerne handelshindringer og styrke relasjonene. I dette tilfellet gjelder premisset ikke. Fra å være fullt ut integrert i det indre marked og EUs omfattende samarbeid uten begrensninger har britene ønsket å gå ut. Det har gitt særlige utfordringer.

Alle har ønsket å sikre vanlig vareutveksling og der er partene samstemte. Likevel, EU har villet sikre integriteten av sitt marked; 'kan du ikke følge reglene - kan du ikke få alle fordelene'. Britene på sin side har insistert på selvråderett; 'vi lager lover selv'. Vår konklusjon er at Europa som så dann har vunnet. En No-Deal mellom Storbritannia og EU hadde vært politisk, sosialt, miljømessig og økonomisk svært utfordrende.

Ikke lenger fire friheter

Avtalen gir full frihandel for varer. Det er bra, men ikke overraskende. De øvrige frihetene i det indre marked - kapital, tjenester og personbevegelser - er for partene imidlertid ikke lenger å regne som 'friheter'. Kapital vil tilsynelatende fortsatt kunne flyte relativt fritt mellom Storbritannia og EU. Det følger logisk av et fritt varebytte. Verre er det med tjenestehandel. Både som selvstendig sektor og som integrert del hos vareprodusenter vil tjenesteleverandører på begge sider oppleve at de respektive markedene blir mer lukket. Det vil særlig smerte på britisk side da tjenestesektoren står for nærmere 80 prosent av britisk økonomi og spesiell spenning er knyttet til utsiktene for finansinstitusjonene i City. Situasjonen blir ikke bedre med nye og langt strengere betingelser for personbevegelser. Nødvendig utveksling av arbeidskraft til tjenesteutøvelse vil bli klart vanskeligere. Men også for privatpersoner blir det en ny virkelighet. Om det gjelder ferie eller andre typer opphold vil reglene bli annerledes og ikke minst skjerpet i negativ favør for den reisende.

Av bekymring for mye at både britisk og europeisk næringsliv er imidlertid hva dette betyr med hensyn til nye tekniske handelshindringer og forsinkelser med de kostnadene dette innebærer. Inntil utgangen av 2020 har handelen over kanalen gått sømløst. 10000 trailere har daglig krysset dette vannskillet uhindret i over 40 år. Nå skal det erstattes med grensekontroller som få er vant med. 50000 tollere og ekspeditører mangler på britisk side for å håndtere nye dokumentkrav og gamle flyplasser må gjøres om til venteplasser. Gjennom 2021/22 vil dette likevel kunne bedre seg. Mer utfordrende blir det når regelverksutformingen over tid vil begynne å avvike fra hverandre. I motsetning til EØS hvor vi fortløpende tilpasser oss europeiske regelverk vil lover og regler i hhv. Storbritannia og EU uvegerlig skille seg i ulike løp. For næringsliv som både forholder seg til EU og UK betyr det dobbeltreguleringer og dobbelt opp med kontroll, sertifisering og merking. Med det dobles kostnadene.  

Den nye frihandelsavtalen er også omtalt som en samarbeidsavtale. Områder man skal søke samarbeid om er blant annet:

  • energi
  • miljø
  • klima
  • helse
  • arbeidstakerrettigheter
  • sikkerhet

Noe av dette vil bli uproblematisk – fordi man må. Energi- og sikkerhetssamarbeidet vil blant annet rulle og gå fordi partene er så gjensidig avhengige av hverandre. Her er interessene av strategisk betydning. Men ellers må vi vente og se. Intensjonene i avtalen er diplomatisk og "høyverdig" utformet, men det er først beviser som gir resultater. Det vil avhenge av politiske prioriteringer på begge sider.

Hva med det juridiske?

Det som er verdt å merke seg er at mye av rettssikkerheten og forutsigbarheten mellom disse tidligere felles medlemmene av EU nå er borte. Det finnes ikke lenger en felles instans som kan avgjøre hvem som har rett eller feil eller hvordan lovtekster skal tolkes. European Court of Justice har ikke lenger noen myndighet over Storbritannia. Tvister skal fra nå av behandles i ulike komiteer eller tribunaler, men uten av avgjørelsene reiser noen forpliktelser. Det blir en ny virkelighet.

Når vi skriver at avtalen mellom Storbritannia og EU er et gode for Europa betyr dette likevel ikke at vi tror avtalen representerer et nordstjernelys for europeisk samarbeid, snarere tvert imot. Frihandelsavtalen gir det den skal når det gjelder varehandel – og det er viktig nok. Men på andre områder, der samarbeid skal råde, er det veldig mange ord som "bør", "ønsker", "legge til rette for" som peker på hensikter, men ingen forpliktelser. Og spørsmålet om likeverdighet i rammebetingelser eller håndhevelse av det som legger i denne teksten er langt fra det som følger av EU-medlemskap eller for den saks skyld, EØS. Det gjenspeiles også i de kommentarer som så langt er gitt fra britisk næringsliv og fagbevegelse.

Hva kan dette bety for Norge og norsk industri? Noen refleksjoner...

Det er for tidlig å gi en god analyse på hva som ligger foran oss. Forhandlingene om en norsk/britisk frihandelsavtale pågår, og hva vi hører er tonen god. Men forhandlingene ble satt på vent i oktober 2019 i påvente av EU/UK-forhandlingene. Det vi vet er at f.o.m. 1. januar 2021 iverksettes en 'nød-avtale', som sikrer tollfri varehandel for varer som allerede i dag er satt på det britiske markedet. Dette er vi takknemlige for, men uten en omfattende og ambisiøs avtale med Storbritannia holder ikke det. Storbritannia er for svært mange bransjer vårt aller viktigste marked og vi trenger rammebetingelser så nært opp til EØS som mulig.

Etter å ha kikket på EU/UK-avtale kan vi likevel gjøre oss noen tanker.

Varekapittelet

Varekapittelet er greit, i den forstand det handler om null toll og kvoter for industrivarer. Det ligner mye av det vi selv hadde i avtalen fra 1973 og som briter og vi har sagt vi skal beholde. Nå har vi imidlertid lite å forhandle med. Norge har allerede gitt nulltoll for industrivarer internasjonalt og det vil britene få gratis. Spørsmålet blir om industrien kan tape i en forhandling mellom norsk fisk og landbruk. Der vil slaget stå.

Toll- og ikke-tollmessige handelshindre

Bestemmelsene om både toll- og ikke-tollmessige handelshindre er ikke greit. Nye regler for norsk eksport til UK vil resultere i forsinkelser og masse ekstra plunder og heft. Vi vil håndtere det, men til en kostnad. For de som selger til UK vil det bli dobbeltreguleringer. Reglene i Brexit-avtalen om opprinnelsesregler gir grunn til bekymring.

Bortfall av fri bevegelse av arbeidskraft

Bortfallet av fri bevegelse av arbeidskraft vil ramme hardt, særlig for leverandørindustrien. Over tiår har norske og britiske bedrifter kunnet nyte godt av kompetanse på begge sider av Nordsjøen. Norsk ekspertise har jobbet på britisk sokkel, briter har kommet til oss når verft og anlegg har trengt dem. Nå er dette slutt.

Anti-dumping

Som EU må også vi forvente at anti-dumping-instrumentet kan bli introdusert mellom våre to land. Dette har vi knapt tenkt på siden tidlig 90-tall, men nå kan det dukke opp igjen.

HMS, miljøvern og klima

HMS, miljøvern og klima definerer svært mye av industriens rammebetingelser. I den britisk/europeiske avtalen er målene høye og intensjonene store. Men hva skjer når, over tid, reguleringene begynner å avvike fra hverandre? Det gjør noe med konkurranseflaten.

På mange områder ser vi at britene har frihet – innen rammen av 'gode intensjoner' – å forfølge egne mål uten å ta hensyn betydningen av likeverdige regler på det indre marked. For oss er det uheldig. Norge må derfor i kommende forhandlinger holde på at markedsreguleringer i nær sagt alle henseende bør reflektere de som gjelder i EUs indre marked. Storbritannia er viktig, men EØS-området er viktigere.

Tap av forutsigbarhet

Når Storbritannia nå kutter båndet til EØS og Norge, mister vi forutsigbarhet, kanskje en av de viktigste rammebetingelsene industrien etterspør. Gjennom EØS vet vi tross alt hva som kommer, enten vi liker det eller ikke, og vi har samme rettssikkerhet som de fleste av våre konkurrenter. På det britiske markedet vil dette trolig endres.

Vi vil etter hvert få en handelsavtale med britene – jo før, jo heller. Men den vil ikke kunne matche EØS.

Til toppen

Brexit i Norge - kontaktinformasjon

Samtlige departementer i Norge arbeider med Brexit på sitt ansvarsområde. En rekke underliggende etater gjør også forberedelser for Brexit.

Oversikt over samtlige departementer og deres ansvarsområder følger under. Her finner du også linker til de underliggende etatene som har publisert informasjon om konsekvenser av Brexit på sitt fagfelt.

Kontaktinfo til departementer og underliggende etater

Departement Etater
Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for politikken knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, pensjoner og velferd.  
Barne- og familiedepartementet har ansvar for barn og unges oppvekst- og levekår, familie og samliv, tro og livssyn og forbrukerpolitikk. Forbrukerrådet har informasjon om forbrukerrettigheter etter Brexit.
Finansdepartementet har ansvaret for å planlegge og iverksette den økonomiske politikken, budsjettpolitikken, skatte- og avgiftspolitikken, finansiell stabilitet og forvaltningen av Statens pensjonsfond.

Finanstilsynet har en temaside om Brexit.

Skatteetaten har informasjon om skatte- og avgiftsmessige konsekvenser av Brexit.

SSB har informasjon om norsk handel med Storbritannia før Brexit.

Tolletaten har informasjon til næringslivet om Brexit, inkludert toll og vareførsel mellom Norge og Storbritannia i tilfelle «no deal».
Forsvarsdepartementet er et regjeringskontor med ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.  
Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester.  

Helsedirektoratet har informasjon om Brexit og tilgang til legemidler.          

Folkehelseinstituttet har informasjon om vaksinetilgang i forbindelse med Brexit.

Statens legemiddelverk har regulatorisk informasjon vedrørende Brexit.   

Mattilsynet har informasjon om konsekvenser av Brexit på matområdet.

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politi- og påtalemyndigheten, redningstjenesten, samfunnssikkerhet, utlendingsmyndigheter og polarområdene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har informasjon om mulige konsekvenser på områder innen DSBs ansvarsområde.

Utlendingsdirektoratet har informasjon om konsekvenser for britiske borgere. Denne informasjonen er også tilgjengelig på engelsk.
Klima- og miljødepartementet ivaretar helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Miljødirektoratet har informasjon om konsekvenser på miljøområdet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for boligpolitikk, plan- og bygningsloven, kart- og geodatapolitikken, kommuneøkonomi og lokalforvaltning, IKT- og forvaltningspolitikk, elektronisk kommunikasjon, regional- og distriktspolitikk, valggjennomføring, politikken overfor samer og nasjonale minoriteter, statlig arbeidsgiverpolitikk og statlig bygg- og eiendomsforvaltning.

Datatilsynet har informasjon om Brexit og overføring av personopplysninger.

Direktoratet for byggkvalitet har informasjon om Brexit og handel med byggevarer.
Kulturdepartementet har ansvar for den statlige politikken og forvaltningen på områdene kultur, likestilling og diskriminering, opphavsrett, medier, idrett, frivillig virksomhet og pengespill og lotteri.  
Kunnskapsdepartementet har ansvar for barnehager, grunnskole, kulturskole, videregående opplæring, fagskoleutdanning, høyere utdanning, voksnes læring og kompetansepolitikk. Departementet har også ansvar for forskning og integrering.

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetssikring i høyere utdanning har informasjon om Brexit som er relevant for norsk utdanningssektor.

Forskningsrådet har informasjon om Brexit og Horisont 2020.
Landbruks- og matdepartementet har hovedansvaret for mat- og landbrukspolitikken. Det omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, husdyrhold, reindrift og utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbruket.

Mattilsynet har informasjon om konsekvenser av Brexit på matområdet og om eksport av varer, inkludert sjømat og animalske produkter, fra Norge til Storbritannia i tilfelle «no deal».

Landbruksdirektoratet har informasjon om landbrukskvotene som inngår i den midlertidige vareavtalen med Storbritannia. Se også egen side om ostekvoten.
Nærings- og fiskeridepartementet utformer en framtidsrettet nærings- og sjømatpolitikk.

Departementet har en egen side med informasjon om forhandlingene om en frihandelsavtale med Storbritannia.

Fiskeridirektoratet har informasjon til aktører med fiskeriinteresser i EU-sonen (britisk farvann).

Patentstyret har informasjon om konsekvenser for industrielle rettigheter.

Mattilsynet har informasjon om konsekvenser av Brexit på matområdet og om eksport av varer, inkludert sjømat og animalske produkter, fra Norge til Storbritannia i tilfelle «no deal».
Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk.  
Samferdselsdepartementet har det overordna ansvaret for rammevilkår for postvirksomheten, for luftfarts-, veg- og jernbanesektoren, for riksvegferjene, kystforvaltningen og havne- og sjøtransportpolitikken.

Luftfartstilsynet har informasjon om konsekvenser av Brexit for norsk luftfart.

Statens jernbanetilsyn har informasjon om teknisk kontrollorgan og Brexit.

Statens vegvesen har informasjon om hva Brexit betyr for førerkort.
Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes blant annet av vår geografiske plassering i et strategisk område, vår åpne økonomi, vår posisjon som kyststat og forvalter av store marine ressurser og omfattende eksport av olje og gass.  
Generelle spørsmål

Hvis du har spørsmål om Brexit og er usikker på hvem du skal kontakte, kan du henvende deg til Utenriksdepartementet på e-postadressen brexit@mfa.no.

Les også: Europa-kommisjonen - EU-UK Trade and Cooperation
Agreement

Til toppen

Brexit måned for måned