Frihandelsavtalen: hva betyr dette for norsk industri?

Avtalen stadfester nulltoll på industrivarer (HS 25-97). Import- og eksportrestriksjoner er ikke tillatt utover det som det åpnes for i General Agreement on Tariffs and Trade (GATT).

Opprinnelsesregler er nedfelt i en egen protokoll. Disse kan påvirke markedsadgang til UK basert på nulltoll. Opprinnelse som gir tollfrihet oppnås blant annet når:

• varen er fremstilt i sin helhet i Norge eller UK.
• fremstilling har skjedd iht. listereglene, herunder krav om tilstrekkelig bearbeidelse og/eller i tråd med reglene for kumulasjon.

Det er nedfelt egne krav for deklarering.

Partene uttrykker ønske om å redusere hindre knyttet til tekniske handelshindre og vil samarbeide om dette. Forøvrig bygger avtalen på bestemmelsene på reglene i WTO. Det er ingen garantert parallellitet i utvikling av regelverk som i EØS. Norge vil følge standarder, tekniske reguleringer, merkebestemmelser og samsvarsvurderingsprosesser i tråd med EØS. Dette er tilsvarende som EU har godtatt i sin avtale med Storbritannia. Partene har forpliktet seg til å følge FN-standarder for blant annet biler/bildeler, medisiner og kjemikalier. Det skal opprettes en egen TBT-komité.

Partene vil så langt råd unngå bruk av handelstiltak, men avtalen åpner for anvendelse av:

• antidumping-tiltak
• antisubsidietiltak/utjevningsavgifter
• beskyttelsestiltak

• Konkurransevridende tiltak er forbudt: prissamarbeid, markedsdeling, misbruk av dominerende stilling, sammenslåinger med betydelig konkurransevridende effekt etc.
• Det gjøres unntak for forbudet i spesielle tilfeller der statens gjennomgående forpliktelser for å ivareta det som er i borgernes interesser og/eller nasjonalt overordnet politiske mål forutsetter dette.
• Benyttelse av subsidier skal skje iht. WTOs regler. Det er altså ikke noe generelt forbud mot statsstøtte som i EØS og heller ikke noen felles instanser som kan klarere tilfeller der det gis unntak.
• De ordinære reglene for tvisteløsning kommer ikke til anvendelse på dette området.

For å tilrettelegge for handel mellom partene legges det opp til offentliggjøring av relevante lover og forskrifter, samt mulighet for forpliktende forhåndsuttalelser om vareklassifisering og opprinnelsesregler. Det innebærer ingen endring i forhold til EØS. Tollmyndighetene vil søke økt samarbeid med sikte på forenklede de tollprosedyrene som er blitt mer kompliserte.

Adgang til investeringer og etablering av foretak, samt drift på hhv. norsk og britisk område forblir langt på vei uendret. For britiske borgere fast bosatt i UK som sitter i ledelsen/styret i et norsk selskap stilles det ikke krav til norsk opphold. Visse reservasjoner gjelder likevel, jf. helseinstitusjoner, naturressurser og virksomhet knyttet til sikkerhet/forsvar/beredskap. Eksemplene er ikke uttømmende.

Krav knyttet til kapitalbevegelser følger av internasjonale bestemmelser og konvensjoner (jf. Blant annet IMF). Fri bevegelse av finansielle tjenester innskrenkes, bl.a. knyttet til såkalt "single passport". Det forventes nye forhandlinger rundt dette.

Tjenestehandel berøres i utgangspunktet i begrenset grad:

• markedsadgang skal ikke avgrenses
• tilbydere behøver ikke å være lokalisert i Norge eller Storbritannia
• handelen skal baseres på ikke-diskriminering og bestevilkårsprinsippet i forhold til tilbydere fra andre land

Disse prinsippene overstyres likevel av de reservasjonene som er gitt av partene, både når det gjelder tjenesten som så dann eller krav til de som skal utøve tjenesten. Dette kan være knyttet til advokat- eller revisortjenester, ulike transporttjenester, våpenhandel, helse og sosialtjenester, energi, gruvedrift, vikarbyråer/arbeidsformidling, utdanning mm.

Innreise og midlertidig opphold for "forretningsformål"

Muligheten til fritt å søke opphold, arbeid og/eller midlertidig sysselsetting er avviklet etter at britene gikk ut av EØS. Dette er en utfordring for norske virksomheter som er avhengig av britisk arbeidskraft for kortere eller lengre perioder, og/eller som sender norsk personell til Storbritannia på oppdrag av ulik karakter. Frihandelsavtalen har innskrenkede og detaljerte regler på dette området.

Følgende kan innvilges og skal følges:

• Tre måneders opphold i forbindelse med etablering av lokal virksomhet i Norge/Storbritannia.
• Norske bedriftsinterne ansatte i internasjonale selskaper etablert i UK kan få tre års opphold. Britiske bedriftsinterne kan få fire års opphold i Norge.
• Det kan innvilges 12 måneders opphold for bedriftsinterne opplæringsformål.
• Tre måneders opphold for blant annet "installatører".
• Utsendte norske og britiske leverandører med kontrakt kan oppholde seg 6 måneder (innen en 12 måneders periode) i de respektive landene.
• Søknad om innreise og midlertidig arbeidsopphold skal behandles innen tre måneder.
• Arbeidstakerrettigheter skal respekteres.

Rett til fast opphold/arbeid krever oppholdstillatelse etter ordinære utlendingsregler.

Hvilken aktivitet som omfattes av nevnte regler er ikke lett å si ut fra avtalens ordlyd. Vi leser det dithen at installatører og kontraktsbundne tjenesteutøvere kan bedrive bl.a. følgende i både Norge og Storbritannia innenfor de gitte tidsrammene på hhv. 6-12 måneder:

• Ingeniørtjenester
• Tekniske tester
• Utvinnings-/gruvetjenester
• Installasjon, reparasjon og vedlikehold på basis av kontraktsforpliktelser

Utøverne nevnt over må oppfylle visse kvalifikasjonskrav. Mer informasjon finner du hos UDI eller den britiske ambassaden.

Det er innen visse rammer bestemt felles godkjenning for yrkeskvalifikasjoner for regulerte yrker, f.eks. helsearbeidere. Godkjenningen kan eventuelt gjøres avhengig av ekstra sikkerhetskrav, eventuelt språkforståelse.

• Det etableres åpen skipsfart for internasjonal skipsfart.
• Avtalen åpner ikke for adgang til innenriksfart.

• Avtalen bygger på WTO-reglene og åpner for leveranser fra leverandørindustrien.
• Det gis tilleggsbestemmelser for kvalifikasjonskrav, anskaffelsesprosedyrer og tilrettelegging for små og mellomstore bedrifter.

• Avtalen bygger på den Europeiske Patentkonvensjonen.
• Norske rettighetsinnehavere vil få tilsvarende beskyttelse som konkurrenter fra EU.
• I forhold til EØS er det minimumsregler som gjelder.

• Det skal iverksettes tiltak for å sikre at små og mellomstore bedrifter kan utnytte avtalen.
• Det etableres et eget informasjons-kontaktpunkt for SMB.

Frihandelsavtalen legger til grunn et høyt nivå for beskyttelse av klima, miljø og arbeidstakerrettigheter. Disse forpliktelsene skal ikke senkes for å sikre utenlandske investeringer, snarere skal nivåene økes. Partene kan gjøre sine egne prioriteringer, men respektere internasjonale forpliktelser/avtaler, herunder Paris-avtalen, ILO, avtaler om biologisk mangfold og handel med utryddingstruede dyr.

Det skal videre etableres samarbeid knyttet til:

• Fornybar energi
• Energieffektivitet
• Havvind
• Hydrogen
• CCS
• Kjemikalier
• Avfall
• Luftforurensing

Opplistingen er svært positiv og bør utnyttes av norske aktører.

Der ikke annet er bestemt, jf. for eksempel bruk av handelstiltak, er det etablert en egen tvisteløsningsmekanisme. Denne skal behandle uenighet om fortolkning og anvendelse av avtalen og innebærer omfattende konsultasjonsprosedyrer. Blir en situasjon fastlåst kan det – hvis det er enighet mellom partene – opprettes et uavhengig panel uten at avgjørelsen derfra nødvendigvis blir bindende. Dette avviker fra EØS.

Det skal etableres en såkalt blandet komité som årlig vil vurdere hvordan avtalen fungerer.