Foto: AdobeStock.
På oppdrag fra NHO har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) gjort en helhetlig gjennomgang av dimensjoneringen av utdanningssystemet og foreslått tiltak for bedre dimensjonering i tråd med næringslivets behov.
I rapporten presenterer SØA anbefalinger for bedre dimensjonering knyttet til henholdsvis videregående opplæring, fagskolesektoren og universitets- og høgskolesektoren.
> Last ned rapporten "Dimensjonering av utdanningstilbudet"
– Bedre dimensjonering er den mest lavthengende frukten for å få ned frafallet i videregående skole, sier Kjetil Tvedt fagsjef for rekruttering og utdanning i Norsk Industri.
En kartlegging Norsk Industri gjorde i 2021 viste at industrien har stor mangel på lærlinger i de fleste fylkene. Mange fylker fører i dag en politikk der man dimensjonerer utdanningstilbudet lokalt ut fra førsteønskene til elevene. Når dette ikke matcher etterspørselen etter lærlinger lokalt vil disse ikke ha mulighet til å fullføre utdanningen de har startet på, og industrien får ikke rekruttert kompetanse lokalt.
– Dette er ren molbopolitikk, som gir fraflytting fra distriktene, flere på NAV, mer innleie og mindre verdiskaping. For unge som får førstevalget oppfylt, men ikke får læreplass, blir dette en beinkrok i starten av arbeidslivet servert av fylket. Fylkene som dimensjonerer etter elevenes førstevalg bør ta en grundig kikk på samfunnsoppdraget sitt, sier Tvedt.
Løsningen er ikke så komplisert. Norsk Industri ønsker at fylkene kartlegger behovet for lærlinger og dimensjonerer ut fra det. Dette gjorde Buskerud fylke, og der mangler ikke industrien lærlinger i samme grad nå. Dette viser at ordningen fungerer.
Kandidater fra teknisk fagskole er svært populære i industrien. Kombinasjonen av praktisk bakgrunn og teori/ledelse passer som hånd i hanske med strukturene i industrien. Samfunnsøkonomisk analyse framhever at fagskolene bør være et selvstendig nivå, og et bindeledd mellom videregående og universitet/høyskole, noe Norsk Industri er enige i.
– Vi savner likevel en omtale av partane sin rolle i dimensjoneringen, både av fagskoler og høyskole/universitet. Vi sier ikke dette av rent prinsipp, men fordi Norsk Industri, BNL og Fellesforbundet, med utgangspunkt i frontfaget, siden 2019 har hatt et spleiselag der staten dekker undervisning, mens arbeidstaker/arbeidsgiver deler på tidskostnaden. Vi mener ordningen har gitt treffsikker og effektiv etterutdanning, og vi ser at samspillet rundt etterutdanning gir effekt også for dei ordinære utdanningsløpene, sier Tvedt.
Rapporten peiker også på at finansieringssystemet til fagskoler, høyskoler og universitet ikke legger opp til at man kan kombinere ordinær undervisning og etter- og videreutdanningstilbud.
– Som et lite land må vi utnytte kompetansemiljøene vi har på best mulig måte. Vi må ha ordninger som legger til rette for at lærekrefter, lokaler og laboratorium blir utnyttet i størst mulig grad, også til etter- og videreutdanning, sier Tvedt.
Rapporten ble presentert i et arrangement i regi av NHO 26. januar.
