Definisjon av digital kompetanse

Ansatte med digital kompetanse vil bli viktigere og viktigere fremover. En bedrift må sikre tilstrekkelig, relevant og effektiv bruk av digital kompetanse. Men hva er digital kompetanse?

Stortingsmeldingen "Digital agenda for Norge" definerer og omtaler digital kompetanse slik: «Digital kompetanse er evnen til å forholde seg til og bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og kreativ måte. Digital kompetanse handler både om kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det dreier seg om å kunne utføre praktiske oppgaver, kommunisere, innhente eller behandle informasjon. Digital dømmekraft, slik som personvern, kildekritikk og informasjonssikkerhet, er også en viktig del av den digitale kompetansen» (Meld. St. 23 (2012–2013)).

Når man snakker om digital kompetanse henviser man ofte til IKT-kompetanse. For at digital kompetanse skal være anvendelig, må den kombineres med domenekompetanse. Vi mener digital kompetanse i industrien er å:

• Kunne bruke digitale verktøy knyttet til sitt fag og sine arbeidsoppgaver på en effektiv og produktiv måte.
• Kunne forstå hvilke muligheter som åpner seg med tilgang til store mengder data, og nyttiggjøre seg tilgjengelig data
• Kunne bruke digital kompetanse til innovasjon, forretningsutvikling og generelt forbedrings- og forenklingsarbeid.
• Kunne samarbeide, kommunisere og samhandle digitalt
• Ha digital dannelse, spesielt knyttet til datasikkerhet.

Bedriftene må ta ansvar for kompetanseoppgradering

Mange bedrifter opplever at den digitale transformasjonen bringer med seg et kompetansegap. Spesielt for små og mellomstore bedrifter kan det være krevende å tilpasse seg de raske endringene som skjer, og mangel på digital kompetanse kan ha stor betydning for bedriftens evne til å konkurrere i markedet. Det hjelper ikke å ha utstyr på toppnivå, hvis man ikke har kompetansen som må til for å utnytte potensialet fra nye digitale løsninger. Informasjon og informasjonsteknologi kommer til å øke i betydning, og de aktørene som evner å ta ut verdien av informasjon, kunnskap og moderne informasjonsteknologi, har gode muligheter til å skape et konkurransefortrinn.

Selv om det offentlige virkemiddelapparatet kan tilrettelegge med for eksempel å introdusere nye incentiver for etterutdanning og økt kapasitet og fleksibilitet i relevante studier, er det likevel bedriftene selv som må ta ansvaret med å sørge for den digitale kompetanseoppgradering faktisk skjer. Det er viktig at dette ansvaret er tydelig kommunisert og forankret hos toppledelsen i hver enkelt bedrift.

Prosjektet SKILLS setter søkelys på hva som er riktig kompetanse for fremtidens fagarbeidere, hvordan yrkesopplæring og bedrifter kan samarbeide på nye og bedre måter for å oppnå dette, samt hvordan opplæring i bedrift kan sørge for at de ansatte blir høypresterende fagarbeidere med riktig kompetanse.

De ba bedriftene vurdere hvilke egenskaper og kvaliteter som er viktige for fagarbeideren om ti år, og det å beherske IKT og digitale verktøy fremkom som viktigst. Både det å jobbe sikkert, kulturforståelse og språkforståelse vurderes som mest økende i viktighetsgrad ti år frem i tid. Har bedt SINTEF om mer og nyere input.

Selv om andre kompetansefaktorer er viktigere i dag enn tidligere, må en selvfølgelig ikke glemme fagkompetansen. Selv om man har sveiseroboter trenger man grunnkompetanse i sveising. Dette gjelder spesielt i innovasjons- og forbedringsarbeidet. Med kun digital- og IT-kompetanse og uten tilstrekkelig fagkompetanse og kjernekompetanse, er det vanskelig å innovere. Selv om man fremover trenger flere generalister som kan kjøre robotene og maskinene og kan teknologien, trenger vi fortsatt spesialistene som kan faget godt. Når det oppstår sammensatte utfordringer og problemer, trenger man spesialistene.

Ved rekruttering av fagarbeidere oppgir et stort antall av industribedrifter at personlige egenskaper spiller en større og større rolle, og mange gjennomfører personlighetstester og lignende på alle kandidater, også lærlinger og fagarbeidere.

Dette gjøres ofte gjennom klynger. En næringsklynge er en konsentrasjon av kunnskapsbedrifter – små og store – som samhandler og innoverer gjennom ustrakt grad av kompetansedeling og samarbeid. Forskning viser at selskaper i næringsklynger vokser mer, og skaper mer verdier, og er mer innovative enn selskaper som står utenfor næringsklynger.

> Les mer om det norske klyngeprogrammet

Utvikling av teknologi gir mulighet for samarbeid mellom bedrifter uavhengig av geografi. Samarbeidet kan også inkludere utdanningsinstitusjoner. 

> Gå tilbake til Anskaffe

> Gå videre til Utvikle