Videregående skole
Fag- og yrkesopplæringen har lange tradisjoner i Norge. I dag er denne opplæringen en integrert del av den videregående opplæringen. Det innebærer at opplæringen som foregår i bedrift er en del av et helhetlig opplæringsløp.
Norsk Industri mener:
Videregående opplæring må dimensjoneres etter industriens behov, ikke elevenes ønsker. Dette vil gjøre at flere får fullført utdannelsen sin.
Om videregående opplæring:
Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring. Voksne som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring for voksne fra og med det året de fyller 25 år.
Hovedregelen er at videregående opplæring er gratis. Dette gjelder også lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater. Det er fylkeskommunen som har ansvar for den videregående opplæringen i Norge. Grunnskole- og videregående opplæring i offentlige skoler og lærebedrifter reguleres i Opplæringslova.
Det er 415 videregående skoler i Norge. Ved skolestart skoleåret 2018/2019 var det 188 500 elever i videregående skole (til sammen på alle trinn). 36 prosent av disse (67 000) gikk på et yrkesfaglig utdanningsprogram. I tillegg var det på samme tidspunkt 43 400 lærlinger og lærekandidater (udir.no).
De yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal føre frem til en sluttkompetanse som gir mulighet for yrkesutøvelse i ett spesifikt yrke. Etter bestått avsluttende prøve på et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene oppnår man som hovedregel fag-/svennebrev.
Læreplaner for videregående opplæring er et statlig ansvar. Det er partene i arbeidslivet som kjenner kravene til kompetanse i sine fag. Beslutninger om fag, innholdet i opplæringen og kravene til sluttkompetanse tas gjennom et samarbeid mellom sentrale myndigheter og partene i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet er representert gjennom Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene, som begge er rådgivende organer for utdanningsmyndighetene. Faglig råd har vedtaksmyndighet på Vg3 læreplaner, og har et godt samarbeid med Utdanningsdirektoratet når det gjelder læreplaner for Vg1 og Vg2.
Visste du at:
Norsk Industri leder Faglig råd for teknikk og industriell produksjon.
> Les også: Nye læreplaner 2020
Kvalifikasjonsrammeverket
Norge har et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) som beskriver læringsutbytte for norske utdanninger og hvilket kvalifikasjonsnivå man har etter fullført utdanning. Disse kvalifikasjonsnivåene er koblet sammen med Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF), og kan brukes i hele EU/EØS. Norsk fag- og yrkesopplæring er plassert inn som nivå 4 i kvalifikasjonsrammeverket.