Fra 2020 innføres en ny tilbudsstruktur i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene der målsettingen er en styrket relevans av fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunnen for endringene stammer fra Stortingsmelding 20 (2012–2013), "På rett vei", og omhandler utfordringer knyttet til manglende gjennomføring, og at altfor få som starter på yrkesfag, ender opp med fag- eller svennebrev.

Må reflektere arbeidslivets behov

Formålet med endringene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er å få en tilbudsstruktur og et innhold som i størst mulig grad reflekterer kompetansebehovet i arbeidslivet. Utdanningsprogrammet for teknikk og industriell produksjon (TIP) består, men læreplanen for Vg1 TIP og Vg2 Industriteknologi skal endres. Det skal også gjøres endringer i mange av læreplanene på Vg3. Enkelte lærefag blir slått sammen og blir til nye, og noen få lærefag blir lagt ned. Vg2 Laboratoriefaget og Vg2 Kjemiprosessfaget blir slått sammen til et nytt Vg2-fag. Det skal utredes om det bør innføre valgfrie programfag på Vg2 og om det bør opprette nasjonale fordypninger på Vg3.

Arbeidet med å utvikle nye læreplaner i programfagene startet opp høsten 2018. Disse skal være klare til bruk for elevene som begynner på Vg1 i skoleåret 2020/2021.

Navneendring: Fra TIP til Teknologi

Samtidig med endringer i tilbudsstrukturen og læreplanene i 2020 skal også navnet Teknikk og industriell produksjon (TIP) endres til Teknologi (ev. Teknologi og industri). Valget av navn gjenspeiler teknologien som driver for kompetansebehovet industrien og de andre løpene i faget (bil, sjø, logistikk, transport, olje og gass). Også innholdet må tilpasses et kompetansebehov i endring. Nye teknologier må inn i læreplanene, og andre elementer må ut. I dette arbeidet vil industrien være tungt representert både fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Liedutvalget

Liedutvalget ble nedsatt i september 2017. Dette utvalget skal se på struktur og innhold i videregående opplæring. Bakgrunnen for dette utvalget er at det har ikke vært foretatt dyptgripende endringer i videregående opplæring siden Reform 94, og elevene møter i all hovedsak fortsatt samme tilbud og organisering i opplæringen som for 20 år siden.

Lied-utvalget skal blant annet utrede og vurdere 2+2-modellen, hovedmodellen for de yrkesfaglige programmene. Utvalget mener denne modellen bidrar til en klar formell ansvarsdeling mellom fylkeskommuner og arbeidslivet. En annen styrke er at to år på skole er en god anledning til å prøve ut ulike muligheter innenfor et utdanningsprogram. Samtidig kan to år i skole virke lenge for unge som vet hva de skal bli, og som ønsker å spesialisere seg så tidlig som mulig. Etter utvalgets mening er den største ulempen med 2+2-modellen at mange elever som velger et ordinært løp innenfor denne ikke får læreplass etter to år på skole. Bedriftene kan ikke garantere for læreplasser til alle. Lied-utvalget vil levere sin endelige innstilling i desember 2019.