En historie om bærekraft

Publisert

Svein Magnussen er operatør på vannrens på Eide. Foto: Franzefoss

Svein Magnussen er operatør på vannrens på Eide. Foto: Franzefoss.

I Konjunkturrapporten 2019 kan du lese om Franzefoss, som i 100 år har utnyttet bergforekomster og gjenvunnet avfall.

I 1919 kjøpte skipsreder Wilhelm Bernhard Markussen Hamang Gård i Bærum og begynte å utnytte kalkforekomsten på eiendommen med kraft fra Franzefossen. Stein er en begrenset ressurs, og Franzefoss begynte derfor tidlig å ta imot asfalt og betong, knuse det og bruke det om igjen. I 1995 gikk Franzefoss også inn avfallsbransjen og begynte å gjenvinne avfall.

I dag har Franzefoss 35 anlegg innen pukk- og gjenvinningsbransjen fra Trondheim i nord og Bergen i vest til Oslo i øst og Kristiansand i sør. På Eide utenfor Bergen har Franzefoss både pukkverk og gjenvinningsanlegg på det samme området. Der gjenvinner Franzefoss oljeboringsavfall fra Nordsjøen til olje, vann og tørrstoff. Oljen brukes som energibærer på anlegget eller selges som erstatning for annen jomfruelig olje, vannet renses og slippes ut i sjøen og tørrstoffet blir lagt på eget deponi på pukkverket.

– At vi tar ut stein, gjenvinner olje og fyller sårene i naturen med tørrstoff på ett og samme område, er sirkulær økonomi i praksis, sier konsernleder og fjerde generasjon i Franzefoss, Truls Markussen.

Franzefoss bygger nå en ny sorteringshall for gjenvinning av avfall inne i pukkverket i Lia i Trondheim. Her skal bedriften trekke synergier fra begge virksomhetene. Ettersom grunnen i pukkverket kun består av stein og fjell, er det optimale forhold for oppføring av en sorteringshall. Pukkverket er også godt avskjermet fra naboer med tanke på støv, støy og innsyn.

– Samfunnet klarer seg ikke uten stein til veibygging eller gjenvinning av avfall. Vi prøver å tenke ombruk og sirkulær økonomi i alt vi gjør, om det er stein, avfall eller områder. Det har gjort at vi har vært en del av norsk næringsliv i 100 år, og skal drive oss videre i 100 år til, avslutter Markussen.