Bakteppe
Uansett hva vi vet i dag, kan dagens informasjon endres de kommende dagene.
USA innfører såkalt "gjensidighetstoll", der tollsatsene skal avhenge av hvor store “tollsatser og andre handelshindringer” amerikanerne selv opplever at det enkelte land har.
Det er annonsert en flat toll på 10 prosent som vil ilegges alle handelspartnere per 5. april (med enkelte unntak), i tillegg til en særskilt utregnet, landspesifikk tollsats per 9. april som kommer på toppen. Den samlede satsen vil ilegges på alle varer (med enkelte unntak – se under).
Det er uklart hvordan disse satsene er utregnet, men ifølge Trumps uttalelser under pressekonferansen er dette en kombinasjon av landenes egne tollsatser, moms og ikke-tariffære handelshindre. Dagen etter fremkom det at regnestykket er nettoimport delt på totalimport, delt på to. Norge blir ilagt en toll på 15 prosent*, mens EU møter en toll på 20 prosent. Full liste er foreløpig ikke publisert, men viktige handelspartnere finnes i bildet under. Mye tyder på at det også er en grad av politisk vurdering i utregning av tollsatsene: UK og EU har tilnærmet identiske tollsatser, moms og importregler, men blir ilagt hhv. 10 og 20 prosent toll.
Gjensidighetstollen kommer ikke på toppen av andre sektorielle toller innført av Trump, slik som tollen på biler (som trer i kraft 3. april) og tidligere innført toll på stål og aluminium og diverse bearbeidete produkter med basis i disse.
I tillegg er følgende varegrupper unntatt fra gjensidighetstoll:
- Kobber
- Legemidler
- Halvledere
- Tømmer
- I tillegg til noen kritiske mineraler og energiprodukter
De fire første er gjenstand for pågående såkalte 232-undersøkelser i USA, med sikte på å innføre nye toller, men undersøkelsene er foreløpig ikke konkludert. Det vil si at varene foreløpig er unntatt fra gjensidighetstoll. Hva gjelder kritiske mineraler og energiprodukter unntas de fordi USA er avhengig av importen. Dette er relevant for Norge, da noe av vår eksport kan kvalifisere som kritiske mineraler.
Mexico og Canada er unntatt fra gjensidighetstoll, men vil fortsatt møte tidligere innførte tollsatser knyttet til fentanyl og migrasjon, men med unntak for varer som oppfyller handelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico (som er ganske omfattende).
*Norge står på arket under fra Trumps pressekonferanse med 15 prosent toll. Dagen etter ble dette rettet til 16 prosent. Så ble det 4. april justert ned igjen til 15 prosent.
Foreløpige vurderinger
Trump er transaksjonell og de mest berørte og største landene vil nå stå først i køen for drøftinger med ham. Dagens tollsatser blir derfor antageligvis ikke stående. Uansett er dette et sjokk for verdenshandelen.
På kort sikt forventer vi utfordrende tilstander ettersom varer underveis, under produksjon mm. kan forårsake kommersielle diskusjoner om merkostnader og kansellering. Dette kan gi en kortsiktig brems i aktivitet. Tilsvarende øker risikoen for at en del planlagte investeringer blir utsatt i tid. Svært mange verdikjeder går på tvers av land – eksempelvis sendes varer innen bilindustrien til og fra Canada flere ganger før bilen er ferdig – med dagens verdikjeder vil tollsatsene som USA nå legger opp til føre til store negative konsekvenser både på kort og lang sikt.
Når landene treffes av svært ulike tollsatser inn på det amerikanske markedet, vil store volumer kunne bli ikke-konkurransedyktig i dette markedet. Disse varene vil da bli omallokert til andre markeder. Da vil EU-markedet være en stor mottaker. Dette forstår EU og europeisk industri – og vi tar høyde for ønsker fra flere industrigrener i Europa å få innført beskyttelsestiltak. For norsk industri blir det svært viktig at dette ikke rammer Norge. Dette budskapet er essensen i alle pågående møter med regjeringen fra i fjor høst og fremover.
Vi har som kjent allerede pågående undersøkelse om beskyttelsestiltak på to områder i EU (henholdsvis ferrolegeringer og stål), mens aluminium kan komme. Ettersom 60 prosent av fastlandsøkonomiens eksport går til EU og 8 prosent til USA, er handelskrigens konsekvenser for EU og EU-markedet det viktigste for norsk industri.
Det er viktig at Norge fortsatt behandles som et helintegrert Indre Markeds-land. EØS-avtalen har i over 30 år sikret oss friksjonsfri og forutsigbar eksport/handel i det indre marked med null toll. Som EØS-land er Norge underlagt samme statsstøtteregelverk og sanksjonssystem som de andre EU/EØS-landene. Det handler altså om mye mer enn at vi er en viktig del av de europeiske verdikjedene.
Handelskrigen får åpenbart konsekvenser for valutamarkedet, børsene vil rase og rentemarkedet kan over tid svinge i alle retninger – over hele verden – og inn i Norge og norske lommebøker. Vi kan forvente både engangseffekter raskt og stor grad av volatilitet fremover.
Annen informasjon
Presidentordren tyder på at Kina vil ilegges tollen kumulativt, det vil si eksisterende 20 prosent straffetoll innført av Trump, pluss ny gjensidighetstoll på 34 prosent.
Gjensidighetstollen skal bare ilegges på den delen av varens verdi som ikke har opprinnelse i USA, men kun dersom minst 20 prosent av varens verdi har opprinnelse i USA. Dette vil skape mye hodebry å regne ut.
Presidenten forbeholder seg retten til å justere tollsatsene: det spesifiseres at de kan økes dersom en handelspartner gjengjelder tollene, og at de kan nedjusteres eller fjernes dersom en handelspartner tar betydelig steg for å avbøte situasjonen og samordner seg med amerikansk politikk ("take significant steps to remedy non-reciprocal trade arrangements and align sufficiently with the United States on economic and national security matters")
Hva gjør Norsk Industri?
Norsk Industri har siden i fjor høst jobbet med tanke på at en handelskrig kunne komme hvis Trump ble president. Vi har hatt hyppig og nær konsultasjon med gjensidig oppdatering med regjeringen på området og samarbeider tett med NHO.
I den sammenhengen lager vi ulike analyser som regjeringen trenger i sitt politiske arbeid som dreier seg om at vår tollfrihet inn mot EU-markedet skal bestå.
Norsk Industri vil fortsatt ha nær kontakt med medlemmene og oppfordrer til kontakt om saken. Vi vil ha jevnlige medlemsmøter for informasjonsutveksling og dialog.
Norsk Industri følger også situasjonen fra Brussel, med egen medarbeider der. Vi deltar i europeiske industriorganisasjoner på lik linje med våre mange søsterorganisasjoner i Europa og gir innspill i arbeidet for å ivareta norske virksomheters interesser. Disse er ofte premissgivende for EU-kommisjonen. Vi har også selv dialog med EU-kommisjonen for å legge frem våre posisjoner.