Budsjettenighet i Stortinget
Foto: Foto: AdobeStock
Norsk Industri ser positivt på at budsjettforliket innebærer et bidrag på 25 millioner til finansiering og forberedelse av pilotprosjektet for en etter- og videreutdanningsreform for frontfaget.
Foto: Foto: AdobeStock
Norsk Industri ser positivt på at budsjettforliket innebærer et bidrag på 25 millioner til finansiering og forberedelse av pilotprosjektet for en etter- og videreutdanningsreform for frontfaget.
Norsk Industri og Fellesforbundet ble i frontfagsoppgjøret 2024 enige om en helhetlig kompetansereform som kan møte de særskilte utfordringene industrien står ovenfor. Under forutsetning av en tilstrekkelig statlig medfinansiering og en reformert tilbudsstruktur for etter og videreutdanning, vil partene gjennomføre frontfagsreformen. Vi er nå et godt stykke på vei, men det gjenstår fremdeles viktige avklaringer med tanke på reformert EVU tilbudsstruktur.
Enigheten med industrien om CO2-kompensasjonsordningen innebærer at kraftkrevende industribedrifter må legge fram en forpliktende klima- og investeringsplan og gjennomføre tiltak innen 2034. Dette er i tråd med avtalen mellom regjeringen og partene i arbeidslivet.
Vi merker oss at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enige om at Enova i kommende styringsavtaleperiode bør bidra til betydelige utslippskutt, og derfor i større grad bør støtte moden teknologi og tiltak i modne markeder for å sørge for raskere bytte til nullutslippsløsninger. Vi er glade for at det bevilges en ny milliard til Enovas punktutslippsprogram, og at satsingen på energieffektivisering styrkes.
- Det er viktig at Enova støtter moden teknologi både i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, slik at vi får til størst mulig klima- og energigevinst per støttekrone, sier Harald Solberg.
Les: Ny styringsavtale for Enova bør endres
Budsjettforliket innebærer at det ikke lyses ut en første konsesjonsrunde for mineralutvinning på havbunnen i 2024/2025. Vi hadde håp om at dette arbeidet ville komme i gang i 2025. Samtidig er det positivt at arbeidet med kunnskapsinnhenting fortsetter.
Norsk Industri har lenge jobbet for realisering av en helhetlig verdikjede for CO2-håndtering. Eksisterende ordninger løser bare markedssvikten delvis, og en helhetlig virkemiddelpakke er nødvendig. Vi er derfor godt fornøyde med partenes enighet i budsjettet om dette.
Regjeringen bes blant annet gi Gassnova et tilleggsoppdrag om innen juni 2025 utrede barrierer og legge frem en plan for utvikling av regionale industriklynger med fellesløsninger for fangst, transport og lagring av CO2, inkludert en vurdering av behov for statlig koordinert anskaffelse av transport- og lagertjenester for å få tilstrekkelig volum til å kunne utløse flere norske prosjekter for fangst av CO2. Videre ber de regjeringen følge opp dette ved legge frem forslag til tiltak og virkemidler i forbindelse med statsbudsjettet 2026. Regjeringen skal også utforme et støtteprogram som en serie med auksjoner for å kutte store utslipp og oppnå negative CO2-utslipp innen industri og avfallshåndtering og komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2026.