Eksportsatsing i statsbudsjettet

Publisert

STATSBUDSJETTET: Norsk Industri ønsker eksporthandlingsplanen velkommen og at regjeringen setter av 100 millioner kroner til nye eksportsatsinger. Vi ønsket mer konkrete forslag nå, men er glad for at regjeringen legger opp til tett dialog med eksportindustrien om innretningen av eksportarbeidet fremover.

Regjeringen vil bruke 100 millioner kroner til eksportsatsinger neste år, og opprette en ny enhet, foreløpig kalt Business Norway, for å sikre kompetanse og et sterkere samarbeid med industri og næringsliv.

– Det er bra at regjeringen vil styrke eksportinnsatsen og arbeide mer strategisk med fremme av norsk eksport i tettere samarbeid med eksportindustrien. Vi støtter etablering av en ny modell, og er glad for at regjeringen inviterer næringslivet med bransjeorganisasjoner og bedrifter til å delta aktivt i utviklingen av den endelige utformingen av det eksportrettede virkemiddelapparatet. Norsk Industri ønsker å ta en aktiv rolle i dette, sier direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri.

Dagens eksportarbeid er for fragmentarisk og generelt, foruten aktører som Sjømatrådet og NORWEP, som Regjeringen trekker frem som gode eksempler på hvordan næringslivet og staten samarbeider. Dette er en modell vi ønsker for andre sektorer også, og vi har bedt om at et liknende etableres for design- og ferdigvareindustrien.

– Vi er litt skuffet over er at dette forslaget ikke kom med nå, men forventer at dette blir en del av dialogen Regjeringen inviterer til nå i 2020. Her forventer vi også at dialogen knytter seg til hvordan de 75 millioner kroner skal innrettes for fremtiden, sier bransjesjef Egil Sundet, Norsk Industri.

Norsk eksport har stått på stedet hvil i nesten 20 år, mens verdenshandelen har doblet seg. Norge har dårligst utvikling av alle OECD-land og vi må øke eksportandelen. Måten vi i Norge har arbeidet er ikke god nok viser flere undersøkelser, som er med å forklare eksportgapet.

– Design- og ferdigvareindustrien har pekt på behovet for mer bransjespisset kompetanse og rådgivning, og å samle tiltakene som utføres av flere aktører i dag under et kontor. Dertil er det spesielt viktig å kunne tilby finansiell risikoavlastning. En ferdigvareeksportør har en annen type finansieringsbehov enn garantier og kreditter, og her kan vi se til Danmark, sier Sundet.