Regjeringen legger opp til en fortsatt kraftig økning i formuesskatten for norske eiere. I 2022 legger regjeringen til grunn at formuesskatten nesten ble fordoblet til 26,5 milliarder kroner. For 2023 foreslår Finansdepartementet endringer som tilsier en økning til 29,5 mrd kr.
Aksjerabatten reduseres fra 25% til 20% i 2023, på linje med regjeringens Hurdal-plattform. Skattesatsen økes til en prosent opp til 20 millioner kroner og er uendret 1,1 prosent over dette nivået. Bunnfradraget holder uendret på 1,7 millioner kroner i 2023. I 2023 vil antall skattebetalere som betaler formuesskatt være det høyeste siden 2010. I tillegg økes utbytteskatten fra 35,2 til 37,8 prosent, som gjør at eierne må tappe selskapene enda mer for å betale formueskatten.
Den faktiske formuesskatten for 2023 vil også avhenge av utviklingen i aksjemarkedet gjennom 2023, da grunnlaget for skatten på børsnoterte aksjer blir satt ved utgangen av året.
I budsjettproposisjonen legges det inn formuleringer om at formuesskatten kan øke ytterligere i 2023, for eksempel med følgende formulering:
"Med regjeringens forslag anslås samlede inntekter fra formuesskatten til om lag 30 mrd. kroner i 2023. Antall skatteytere som betaler formuesskatt med regjeringens forslag, anslås til om lag 650 200 personer, eller 14,3 pst. av skattebetalerne." (Statsbudsjettet, skatt og avgift, side 94).
- Dessverre har formuesskatten blitt en symbolsak i politikken. For norske private eiere av bedrifter og aksjer har med regjeringens forslag formuesskatten mer enn fordoblet seg fra 2021 til 2023, mens utenlandske eiere ikke har noen vesentlig endring i skatten fra eierandeler i norske bedrifter. Og dette er før regjeringspartiene har startet forhandlingene med SV, sier Knut E. Sunde.
Kilde: SSB, statsbudsjettet, Norsk Industri.
