Finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger fram revidert nasjonalbudsjett 14. mai 2024. Foto: Skjermdump fra regjeringen.no
Her finner du våre kommentarer til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram 14. mai.
Regjeringen foreslår at den ekstra arbeidsgiveravgiften for inntekter over 850 000 kroner skal fjernes fra 1. januar 2025.
– Det er veldig bra at denne bekreftelsen endelig kom, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri.
20. desember 2023 fattet Stortinget følgende vedtak om CO2-kompensasjonsordningen: «Stortinget ber regjeringen snarest fortsette dialogen med industrien for å finne en langsiktig og forutsigbar løsning for CO2-kompensasjonsordningen som er økonomisk bærekraftig, sikrer forutsigbarhet og som bidrar med utslippsreduksjoner og energieffektivisering i tråd med omstillingsmålet, og komme tilbake til Stortinget med forslag til dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025».
I forbindelse med budsjettforliket med SV ble det konkludert med at: «Partiene er enige om å styrke CO2-kompensasjonsordningen med 500 mill. kroner i forbindelse med RNB 2024, forutsatt enighet med partene om innretning på ordningen».
Regjeringen har kommet til enighet med industrien om forslag til fremtidig innretning av CO2-kompensasjonsordningen. Bevilgningen på posten foreslås dermed økt med 500 millioner kroner.
– Det er svært gledelig at partene kom til enighet med regjeringen om en avtale for CO2-kompensasjonsordningen fram til 2030 og at dette, slik det står i budsjettforliket, følges opp med en økt bevilgning på 500 millioner kroner, sier Solberg.
Revidert nasjonalbudsjett 2024 øker oljepengebruken med ti milliarder kroner til 418 milliarder kroner, sammenlignet med det vedtatte statsbudsjettet. Dette gir økt impuls til aktivitetsnivået og utgjør 2,7 prosent av Oljefondets kapital ved inngangen til 2024 og 10,4 prosent av verdiskapingen i fastlands-Norge. Kun i pandemiåret 2020 har oljepengebruken vært høyere målt mot verdiskaping.
Regjeringen øker bevilgningene til Ukraina og Forsvarets driftsmidler. I tillegg økes Forsvarets ramme til innkjøp av materiell og utstyr (større utstyrsanskaffelser og vedlikehold) med 20 milliarder kroner til om lag 124 milliarder kroner. Dette kan for eksempel brukes til å inngå kontrakter om innkjøp av de 28 standardiserte skipene som ligger i langtidsplanen, ammunisjon og våpen til etterfylling av lagre eller nye fregatter.
Det skal i tillegg etableres et nytt næringslivssamarbeid med Ukraina. Innovasjon Norge får i første omgang to millioner kroner fra NFD til å utrede konkrete behov og iverksette foreløpige tiltak.
Regjeringen etablerer en ny finansieringsordning for grønn industrifinansiering, herunder en bevilgning på 1,75 milliarder kroner til tapsavsetning for ordningen. Ordningen har en ramme på inntil 5 milliarder kroner.
Hensikten med ordningen er å utløse bærekraftig verdiskaping i Norge i tråd med formålet med Grønt industriløft. Grønt industriløft skal fremme attraktive arbeidsplasser, verdier og velferd for fremtiden i Norge, fremme utslippsreduksjoner og grønn omstilling, og redusere sårbarheter i verdikjeder som er sentrale for det grønne skiftet. Dette er hensyn som har blitt viktigere med endringer i energi- og sikkerhetssituasjonen i Europa.
Målgruppen for ordningen bør være nyskapende, grønne industriprosjekter i vekst- og oppskaleringsfase. For å være utløsende er det nødvendig å tilby andre finansieringsvilkår enn det som er tilgjengelig i markedet. Ordningen bør primært innrettes som en låneordning, men Innovasjon Norge kan også gis anledning til å stille garantier for finansiering fra andre aktører. Finansieringen under ordningen kan gis med et støtteelement, i form av for eksempel reduserte renter, lengre løpetider eller avdragsfrihet i en periode. Det skal være privat medfinansiering i alle prosjektene.
– Dette ser ut til å kunne bli en god løsning og som vi nå ser frem til blir satt ut i live, sier Solberg.
Regjeringen forslår at det etableres et nytt investeringsfond i Tromsø. Statens fond i Tromsø vil få en forvaltningskapital på femten milliarder kroner og skal investere i børsnoterte aksjer i Norden. Eierandelen i hvert enkelt selskap skal ikke overstige fem prosent av aksjekapitalen.
Regjeringen har en tydelig ambisjon om styrket kraftbalanse, der utbygging av havvind står sentralt, samt mål om et energipartnerskap mellom myndighetene og petroleumsnæringen for å løse kraft fra land-problematikken. Samarbeidsarenaen KonKraft, som Norsk Industri er en del av, er glade for at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil etablere et energipartnerskap med olje- og gassnæringen.
KonKraft er beredt til raskt å inngå i dette samarbeidet med regjeringen for å nå klimamålene for næringen og for å utvikle olje- og gassnæringen videre.
– Elektrifisering kombinert med utbygging av havvind sikrer samtidig arbeidsplasser i den norske leverandørindustrien. Det er avgjørende at vi lykkes med å kutte utslipp uten å sende industrien utenlands. Den norske leverandørindustrien er svært motivert til å bidra, og trenger aktivitet fra 2026 og vi har håp om at et energipartnerskap kan bidra til raske avklaringer av tiltak som kan sette fart i utbygging av ny energi fra havet, sier Solberg.
> Les mer her om energipartnerskapet (regjeringen.no)
Regjeringen støtter Stortingets mål om at Norge må bygge ut bakkemontert solkraft og anlegg på tak slik at kraftbalansen styrkes med 8 TWh solkraft i 2030. I 2024 vil kraftproduksjonen fra slike anlegg være ca. 1 TWh, så målet er en åttedobling på seks år.
Regjeringen vil legge frem en samlet gjennomgang og redegjøre for oppfølgingen av forslagene fra Energikommisjonen og høringen fra Strømprisutvalget i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2025.
– Energikommisjonen og Strømprisutvalget er gode utredninger og viktige beslutningsunderlag som må brukes aktivt. Vi ser fram til evalueringen av disse, sier Harald Solberg.
