Adm. direktør i Norsk Industri, Harald Solberg. Foto: Norsk Industri
Regjeringspartiene og SV har blitt enige om Revidert nasjonalbudsjett. Norsk Industri har sett nærmere på havvindsatsingen, grønn industrifinansiering og CO2-kompensasjon.
En viktig sak for betydning for industrien er vedtaket om flytende havvind:
“Stortinget ber regjeringen lyse ut arealer til havvind i 2025 som gir rom for minst 5-10 TWh ny produksjon. I den forbindelse ber Stortinget om at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 foreslår et ambisiøst støtteprogram for flytende havvindområder i Vestavind B og Vestavind F. Tilsagnsfullmakten skal baseres på oppdaterte kostnadsanslag. Støtteprogrammet skal være på minst 35 mrd. kroner og bidra vesentlig til utviklingen av flytende havvind, elektrifisering av petroleumsinstallasjoner og ivareta kraftbalansen på fastlandet.”
– Dette ser ut til å være veldig bra. En større utlysning i 2025, som blir støttet av målrettede midler, kan gi en raskere takt på utbygging av havvind. Med vekt på flytende havvindparker, som er spesielt viktig for norsk leverandørindustri, kan dette videreutvikle gode og fremtidsrettede arbeidsplasser innen næringen. Økt kraftproduksjon er avgjørende for økt elektrifisering av våre olje- og gassinstallasjoner, noe som er viktig for å nå våre klimamål. Økt krafttilgang gir også viktige bidrag til at landbasert industri skal nå sine ambisiøse klimamål, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri.
Regjeringens forslag om ny finansieringsløsning for grønn industrifinansiering er ikke omtalt i enighetsavtalen mellom partiene om endringer som har flertall på Stortinget. Det betyr at regjeringens forslag er godkjent
Det etableres en ny finansieringsordning for grønn industrifinansiering, herunder en bevilgning på 1,75 milliarder kroner til tapsavsetning for ordningen. Ordningen har en ramme på inntil 5 milliarder kroner.
Hensikten med ordningen er å utløse bærekraftig verdiskaping i Norge i tråd med formålet med Grønt industriløft. Grønt industriløft skal fremme attraktive arbeidsplasser, verdier og velferd for fremtiden i Norge, fremme utslippsreduksjoner og grønn omstilling, og redusere sårbarheter i verdikjeder som er sentrale for det grønne skiftet. Dette er hensyn som har blitt viktigere med endringer i energi- og sikkerhetssituasjonen i Europa.
Målgruppen for ordningen er nyskapende, grønne industriprosjekter i vekst- og oppskaleringsfase. For å være utløsende er det nødvendig å tilby andre finansieringsvilkår enn det som er tilgjengelig i markedet. Ordningen bør primært innrettes som en låneordning, men Innovasjon Norge kan også gis anledning til å stille garantier for finansiering fra andre aktører. Finansieringen under ordningen kan gis med et støtteelement, i form av for eksempel reduserte renter, lengre løpetider eller avdragsfrihet i en periode. Det skal være privat medfinansiering i alle prosjektene.
– Vi håper denne låneordningen snarest blir klar, sånn at bedrifter som har ventet kan søke innen kort tid, sier Solberg.
I budsjettet fremkommer det at det er et underforbruk på CO2-kompensasjon på 482 millioner kroner i 2023. Dette skyldes et lavere aktivitetsnivå i industrien og regjeringens heving av kvoteprisgulvet for 2023.
I RNB ligger det inne en økning på 500 millioner som følge av at Regjeringen har kommet til enighet med industrien om forslag til fremtidig innretning av CO2-kompensasjonsordningen. Det understrekes i brev fra Klima- og miljødepartementet til Norsk Industri at denne økningen ikke sees i sammenheng med underforbruket på posten. Miljødirektoratet skal som avtalt fordele de ekstra midlene forholdsmessig på de støtteberettigede virksomhetene når midlene er bevilget fra Stortinget, og aller senest innen 31. desember 2024.
