Finansminister Trygve Slagsvold Vedum på pressekonferansen for fremleggelsen av Statsbudsjettet 2025. Foto: Skjermdump fra regjeringen.no
Regjeringen legger opp til å bruke 460 milliarder kroner fra Statens Pensjonsfond i Statsbudsjettet for 2025. Dette tilsvarer 2,5 prosent av størrelsen på Fondet ved utgangen av året (18 400 milliarder kroner). Dette har gitt regjeringen flere titalls milliarder i ekstra handlingsrom.
Det er politikkens verden at økt rom for pengebruk tas imot med begge armer. Ved stadig å øke oljepengebruken slipper imidlertid norske regjeringer å ta de harde prioriteringene som andre europeiske land må ta. Men med så sterk oljepengebruk blir det desto viktigere hva resten av merpengebruken går til. Allerede fra etableringen av handlingsregelen for bruk av oljepenger, var intensjonen å bruke mye av midlene på produktivitetsfremmende investeringer, som FoU, innovasjon, infrastruktur, næringsrettete skatteletter mm.
Les hva Norsk Industri mener om årets Statsbudsjett.
Svært mange industribedrifter opplever nå at nødvendig omstilling hindres på grunn av mangel på offentlig strømnett og krafttilgang. Vi vil derfor understreke behovet for en tydelig plan for å sikre både kraftproduksjon og nettinvesteringer slik at norsk industri sin viktigste konkurransefordel også sikres fremover.
Ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent på lønn over 750 000 kroner fjernes neste år.
Ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent på lønn over 750 000 kroner fjernes neste år. I fjor bragte avgiften inn ti milliarder kroner fra bedriftene i privat sektor, og det samme ser den ut til å gjøre i 2024. Avgiften ble delvis kompensert for ansatte i offentlig sektor, og regjeringen anslår at fjerning av avgiften vil redusere statens inntekter på tolv milliarder kroner (brutto).
Dette er den største endringen i Statsbudsjettet for 2025, og viser størrelsesorden på belastningen i privat sektor både i 2023 og 2024. Til sammen ga det en ekstraavgift på tjue milliarder kroner for bedriftene i privat sektor.
Isolert sett vil fjerning av ekstra arbeidsgiveravgift på om lag ti milliarder kroner øke selskapsskatten med 22% (2,2 milliarder kroner) for private bedrifter i 2025.
På side 104 i Nasjonalbudsjettet skriver regjeringen:
"Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2024 foreslår regjeringen at den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra 1. januar 2025. Lettelsen anslås til 12 mrd. kroner påløpt i 2025."
Norsk eierskap har opplevd dobbel beskatning de siste årene. Her kommer det dessverre ingen vesentlige lettelser for neste år. Norsk Industri vil understreke at rammevilkårene for norsk privat eierskap er en helt sentral faktor for privat næringsliv sin mulighet til å investere i, og utvikle arbeidsplasser. Vi får klare tilbakemeldinger fra bedriftene om at dagens skattenivå hindrer slike investeringer.
Regjeringen legger ikke fram noen vesentlige regelendringer for formuesskatt i statsbudsjettet for 2025, utenom at det gjøres en endring mellom kommune og stat om hvem som får inntektene fra skatten. Dette fører blant annet til at Frøya, Oslo, Asker og Bærum får lavere inntekter, mens en del andre kommuner får relativt sett høyere inntekter. Anslaget på formuesskatten er 33 milliarder kroner i 2024. For neste år er skatten avhengig av verdien på arbeidende kapital (børsnoterte aksjer mv.), og hvor mange norske skattebetalere med formue som flytter ut eller inn av landet.
Regjeringen, Norsk Industri, Fellesforbundet og Forbundet Styrke ble i mars enige om en omlegging av den norske CO2-kompensasjonsordningen, der minst 40 prosent av midlene skal brukes til tiltak som kutter utslipp og bidrar til energieffektivisering. Formålet med kompensasjonsordningen er å motvirke karbonlekkasje fra Europa som følge av økte elektrisitetspriser som følge av EUs klimakvotesystem. Regjeringen har sendt forskriften som vil stille klima- og energikrav på høring. Norsk Industri er fornøyd med at regjeringen har fulgt opp enigheten.
Norsk Industri er fornøyd med at regjeringen foreslår å gå inn for at CBAM-forordningen også innføres i Norge og at det bevilges 50 millioner kroner til dette formålet i 2025. CBAM skal gradvis erstatte frikvotene under ETS og sikre europeisk industri mot karbonlekkasje. Det er derfor en integrert del av EUs system for handel med utslippskvoter (EU ETS), som Norge har vært en del av siden 2008. Systemet gir insentiver for utslippsreduksjoner for industrien og skaper et forutsigbart rammeverk for grønn omstilling på like vilkår i hele Europa. Det er svært viktig for rammevilkårene og forutsigbarheten for norsk næringsliv å være en del av EUs klimasamarbeid, inkludert EU ETS. Samtidig er det et stort forbedringspotensial i CBAM-ordningen. Dette drøftes nå i EU. Det er avgjørende at man arbeider aktivt fra norsk side for tilpasninger i regelverket, for at interessene til norsk industri blir best mulig ivaretatt.
Det er bra at regjeringen foreslår å videreføre satsingen på Langskip med en bevilgning på 2,1 milliarder kroner. Videre merker vi oss at regjeringen vil prioritere å følge opp utredningene fra Oslo Economics om virkemidler for CO2-fangst og karbonfjerning nærmere, inkludert vurdere å innføre midlertidige virkemidler som reduserer barrierene og markedssviktene i verdikjeden for CO2-håndtering. Norsk Industri mener en ordning må inkludere risikoavlastning til investeringer og drift av fangstprosjektene og tiltak for å redusere barrierene for tilgang til transport og lagringsinfrastruktur.
I statsbudsjettet foreslår Regjeringen foreslår en CO2-avgift for ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning på 908 kr/tonn CO2. For kvotepliktig avfallsforbrenning i industrien foreslås en avgift på 182 kr/tonn CO2.
Det blir ingen endringer i CO2-avgiften for avfallsforbrenning, utover prisjustering. I statsbudsjettet foreslår Regjeringen foreslår en CO2-avgift for ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning på 908 kr/tonn CO2. For kvotepliktig avfallsforbrenning i industrien foreslås en avgift på 182 kr/tonn CO2.
Norsk Industri mener at klimagassutslipp fra kvotepliktig og ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning må prises mest mulig likt. Vi mener derfor at all avfallsforbrenning bør innlemmes i EUs kvotesystem så raskt som mulig. I mellomtiden støtter vi at det gjelder sterkt differensierte avgiftssatser for ikke-kvotepliktig og kvotepliktig avfallsforbrenning.
Videre mener vi at fullt avgiftsfritak for kvotepliktig avfallsforbrenning må innføres så raskt som mulig, da klimagassutslipp fra kvotepliktig industri allerede prises gjennom EUs kvotemarked.
Norsk Industri støtter også at det for 2025 ikke gjøres endringer i CO2-avgiften på avfallsforbrenning utover prisjustering.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet en kraftig økning av CO2-avgiften for bedrifter som ikke har utslipp som inngår i europeisk kvotehandel med klimagassutslipp (ETS). Avgiftssatsene går opp fra 15-20 prosent, i gjennomsnitt 16 prosent. Inntektene fra økningen av CO2-avgift er 2,5 milliarder kroner. Mange industribedrifter bruker propan (LPG) til deler av energiforsyningen, og avgiften på LPG øker fra 3,53 kroner/kilo til 4,22 kroner/kilo neste år (+19,5 prosent). Mens på bruk av fossile brensler til bruk av biler og lastebiler reduseres veibruksavgiftene omtrent tilsvarende som CO2-avgiften øker. Målet for avgiften er økt til 2400 2025-kroner, noe som betyr at avgiften kan i 2030 nærme seg 3000 kroner per tonn CO2.
Regjeringen legger frem forslag til statsbudsjett med et kutt på 5,5 prosent på Forskningsrådets midler fra Nærings- og fiskeridepartementet, som i 2025 er på 2,138 milliarder kroner. Regjeringen legger til grunn en prisstigning på tre prosent, dermed et det et betydelig kutt i midler til næringsrettet forskning, justert for alminnelig prisstigning.
Energidepartementet har gitt en bevilgning til Forskningsrådets næringsrettede arbeid på 966 millioner kroner, omtrent må nivå med årets bevilgning, mens i 2023 tildelte Forskningsrådet 984 millioner kroner til forskning, dermed er det en nedgang de siste årene, justert for prisstigning.
Regjeringen foreslår å bevilge 218,5 millioner kroner til ordningen Norsk Katapult hos Siva, hvorav 36,5 millioner skal øremerkes til nye og pågående prosjekter i ordningen Grønn Plattform.
Regjeringens budsjettforslag for katapultordningen gir ikke handlingsrom for videreutvikling av ordningen. Forslaget vil knapt nok rekke til å holde liv i det eksisterende katapultnettverket som nå består av katapultsentre og nyetablerte og landsdekkende katapultnoder. Budsjettforslaget gir heller ikke handlingsrom til å etablere nysatsinger på strategisk viktige områder relatert til Industri 4.0, som automasjon og industrielle produktivitetsforbedringer.
Regjeringen opprettholder nivået på Miljøteknologiordningen.
Regjeringen legger til rette for en utlysing på 823,5 millioner kroner til nye, treårige prosjekter i Grønn plattform i perioden 2025-2027. Av dette skal Forskingsrådet og Innovasjon Norge forvalte 379,5 millioner kroner hver, mens Siva forvalter 64,5 millioner kroner.
Det foreslås å videreføre ordningen i 2025 innenfor samme ramme for nye og gamle tilsagn på til sammen fem milliarder kroner. Ordningen er innrettet som en risikolåneordning, og lån kan gis med elementer av statsstøtte eller på markedsmessige vilkår.
> Les også: Nå er Grønn industrifinansiering lansert
For 2025 foreslås en samlet bevilgning på 1 150,55 millioner. Det er forutsatt avsatt totalt 1 mrd. kroner av bevilgningen til større batteriprosjekter i årene 2024–2028, med øremerking av 200 millioner kroner per år i innovasjonstilskudd rettet inn mot bedrifter med større batteriprosjekter som en del av en europeisk batteriverdikjede gjennom assosiert deltakelse i IPCEI EuBatIn. Det foreslås en øremerking av 200 millioner kroner til formålet i 2025, og videre foreslås inntil 600 millioner kroner av tilsagnsfullmakten på totalt 1 milliard kroner for 2025 knyttet til denne ordningen.
Regjeringen skal etablere en internasjonal testarena for lavutslipp og utslippsfrie fly i 2025, og det skal bygges flere veier.
Regjeringen etablerer en internasjonal testarena for lavutslipp og utslippsfrie fly i 2025. Dette har vært et sterkt ønske fra en samlet verdikjede for fly, både i Norge og internasjonalt. Norge er en ideell geografi og infrastruktur for å etablere et slikt system i samarbeid med europeiske luftfartsmyndigheter (EASA). Budsjettene til Avinor og Luftfartstilsynet er styrket med flere titalls millioner kroner for å etablere testarenaen.
Som er første skritt i satsningen på Transport2050 skal Forskningsrådet etablere tre forskningssenter for transport for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren ytterligere. Forskningsrådet vil holde et informasjonsmøte om initiativet 15. oktober.
Regjeringen fortsetter med høye investeringer innen transportsektoren, men nivået ligger under gjennomsnittssatsningen som er forventet ut fra Nasjonal transportplan (NTP) som ble behandlet av Stortinget i vårterminen. NTPs gjennomsnittsbevilgning bør være 99,5 milliarder kroner per år ifølge Samferdselsdepartementet, mens neste års bevilgning er beregnet til 95,2 milliarder kroner. Kun for programområdet luftfart ligger bevilgningene over gjennomsnittet neste år.
Innen veibygging blir det oppstart på følgende byggeprosjekter i 2025:
Norsk Industri er fornøyd med at antall nye studieplasser fagskole øker fra 500 i Statsbudsjettet 2024 til 1000 i Statsbudsjettet 2025. Disse plassene skal bl.a. prioriteres innen tekniske fag. Samtidig står det: "Som ei oppfølging av frontfagsoppgjeret i 2024, foreslår regjeringa at 100 av dei nye studieplassane skal gå til utdanningstilbod innanfor industri- og byggrelaterte fag gjennom ordninga Industrifagskulen". Dette tilsvarer 8,9 millioner kroner. For å få på plass en etter- og videreutdanningsreform forventer Norsk Industri en ytterligere finansiering gjennom andre type ordninger, ref. Frontfagsoppgjøret.
> Gå til Statsbudsjettet 2025 på regjeringen.no
> Les også: Statsbudsjettet 2025: Norsk Industris høringsinnspill
