11. januar deltok representanter fra åtte bedrifter i den første fellessamlingen i Dysleksivennlig arbeidsplass. Foto: Norsk Industri
11. januar deltok representanter fra åtte bedrifter i den første fellessamlingen i Dysleksivennlig arbeidsplass. Viktige erfaringer og kunnskaper ble delt på Clarion Hotel Gardermoen.
Hvor mange ord, bokstaver og tall benytter vi i løpet av en arbeidsdag, og hvordan påvirker det de som har dysleksi og dyskalkuli? Hvordan kan vi legge til rette for at de som har disse utfordringene får en bedre arbeidshverdag? Dette jobbes det med i pilotprosjektet "Dysleksivennlig Arbeidsplass" (DVA) som ble startet høsten 2022. Prosjektet tar utgangspunkt i erfaringene til Glencore (Nikkelverket) og er et samarbeid mellom Dysleksi Norge (prosjektansvarli), Industri Energi, Norsk Industri og IA-bransjeprogrammet til leverandørindustrien.
Til sammen er det åtte bedrifter som er med i DVA-prosjektet, hvorav seks fra leverandørindustrien/IA-bransjeprogrammet (Technip FMC, STS, Aibel, Aker Solutions, Linjebygg, Coor) og to fra prosessindustrien (Glencore og Ineos). Samtlige var representert på den første fellessamlingen i prosjektet, og alle ga uttrykk for hvor viktig det er å kunne dele erfaringer fra oppstarten i de ulike bedriftene. I tillegg til gruppearbeid fikk deltakerne høre om erfaringer fra tilsvarende arbeid i Sverige, og fra fagfolkene i Dysleksi Norge om hvor krevende det kan være å endre holdninger til dysleksi, hvordan vi kan bidra til å gjøre mennesker med språkvansker trygge både på jobb og i privatlivet, og hvordan kolleger og ledere best kan støtte de som sliter med dysleksi og dyskalkuli.
Kjell-Ronnie Grytten i Coor var til stede under samlingen, og ser viktighetsgraden av disse samlingene. Han mener det er viktig at vi deler erfaring og diskuterer ulike problemer.
– Det er viktig å kunne diskutere problemstillinger sammen med andre aktører som jobber med det samme. Dette er viktig for å kunne se hvilke likheter vi har, men også for å finne ut hva som er ulikt, og hva vi eventuelt bør endre for å sette en enda stødigere kurs mot et dysleksivennlig arbeidsliv, sier han.
Det å skape et tryggere, mer åpent og friskere arbeidsmiljø er et fokus som må settes innad i bedriften, og hvordan en kan få til dette ble diskutert under samlingen.
– Det at den enkelte deler sine utfordringer med oss, leder og/eller kollega, vil antakeligvis medføre en generell forbedring av åpenhet i bedriften. Det kan bidra til at vi raskere får kunnskap om, og ser personer som sliter, som vi da kan hjelpe raskere i forhold til sine utfordringer. For eksempel gjennom opplæring og/eller tilrettelegging. Dersom vi som bedrift kommer raskere i gang med tiltak så kan det faktisk medføre at vi unngår sykefravær eller eventuelt at sykefravær blir av kortere varighet på grunn av proaktive tiltak, sier Kjell-Ronnie Grytten
Når pilotprosjektet avsluttes på slutten av året håper en å ha samlet inn tilstrekkelig med kunnskap og erfaringer til å kunne lage en liste med anbefalinger til hvordan bedrifter som ønsker å bli dysleksivennlige skal komme i gang med arbeidet. Fra Glencore, som er en foregangsbedrift på området, vet en at noe av det viktigste er å jobbe med bedriftskultur og holdninger og at det tar tid å få til de endringene som kreves for å bli en dysleksivennlig arbeidsplass. Dysleksi Norge jobber for å sikre rettighetene til alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Og prosjektleder for Dysleksivennlig arbeidsplass i Dysleksi Norge Magnvor Lunåshaug ser på samlingene som en viktig kilde for å innta kunnskap om de ulike problemene.
– Slike samlinger gir tilgang til grunnleggende og viktig kunnskap om både generelle og spesifikke lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Deltakerne får innsikt i hvor forskjellig utfordringene kan være fra person til person og får eksempler på hvilke behov de kan ha. Med økt kunnskap og erfaring bidrar det til å sikre ivaretakelsen av den enkelte medarbeider med behov innen disse utfordringsområdene.
Det antas at 40 % har slike vansker i større eller mindre grad og at om lag 10% har vansker som er mer alvorlige og varige. Derfor er det veldig viktig å skape mer åpenhet rund problemet. Tausheten og skammen har tatt alt for stor plass på norske arbeidsplasser, og det er på tide å dele mer kunnskap og innsikt med de ansatte, mener Lunåshaug.
– Kunnskap og erfaring gir viktig innsikt i utfordringsområdene. Vi opplever at dette har vært et ukjent område for en stor del av de ansatte i bedriften. Når bedriftene deler denne innsikten med sine medarbeidere og tydeliggjør at de ønsker å arbeide med å tilrettelegge i arbeidshverdagen så er det flere ansatte som begynner å bli åpen om sine behov. Gjennom økt åpenhet får bedriften viktig innsikt i hvilken tilrettelegging det er behov for, sier Magnvor Lunåshaug.
Kravene til mengden tekst og skriving vært jevnt stigende de siste årene, også i industrien. Mange bedrifter vil derfor ha nytte av å skape mer åpenhet om disse vanskene og å sørge for at de ansatte får nødvendig tilrettelegging. Det å sikre seg at alle har forstått livsviktige sikkerhetsrutiner vil for eksempel være helt avgjørende for en rekke industribedrifter.
Les mer om Dysleksi Norge, og prosjektet under:
Her kan du lese mer om prosjektet Dysleksivennlig arbeidsplass.
