EPS-foreningen

En bransjeforening i Norsk Industri

En fiskekasses livsløp

En ny film produsert av EPS-foreningen viser livsløpet til en fiskekasse - fra produksjon, bruk og gjenvinning til nye produkter.

I fjor nådde Norge en ny rekord da vi som nasjon eksporterte fisk og annen sjømat for mer enn 100 milliarder kroner. Visste du at mesteparten av den ferske fisken sendes i kasser av EPS, (isopor på folkemunne)? Og at det er bra for miljøet?

– Vi er opptatt av å knuse myter. Vi ønsker å fortelle hvordan EPS faktisk er et miljøvennlige alternativ - som i det norske fiskeeventyret, sier leder for EPS-foreningen, Jan-Erik Engebretsen.

– Norsk fiskeindustri er viktig for Norge. Årlig eksporteres det 2,5 millioner tonn sjømat fra Norge til alle verdenshjørner, laks alene står for én million tonn. I 1965 ble verdens første fiskekasse av EPS laget, og i dag pakkes og transporteres det meste av den ferske fisken i EPS-kasser, sier Engebretsen.

Han forteller at EPS-foreningen har laget filmen fordi de ønsker å vise hvilken verdi EPS har som materiale.

En rekke miljøfordeler

I filmen blir det lagt vekt på de mange miljøfordelene ved å bruke EPS-kasser til frakt av fersk fisk:

  1. EPS-kasser består av 98 prosent luft, og 2 prosent polystyren. Det gir materialet en svært lav vekt, noe som bidrar til lave utslipp under transport av fersk fisk.
  2. På grunn av det store innholdet luft, har EPS-kasser høy isolasjonsverdi. Det reduserer matsvinn fordi maten holder seg frisk og fersk i en ubrutt kjølekjede. Matsvinn er som kjent en av de største utfordringene vi står overfor i klimaspørsmålet.
  3. EPS-kasser er resirkulerbare. Etter bruk vaskes fiskekassene, komprimeres og gjøres om til nytt råstoff. Dette råstoffet bruker blant annet i produksjon av isolasjonsplater - som bidrar til reduserte CO2-utslipp og holder husene våre varme.

– Vi er veldig glad for å kunne vise frem denne filmen, ikke minst for å kunne fortelle om de unike egenskapene og miljøfordelene til EPS som material. Vi opplever at mange ikke kjenner styrkene til materialet og bidraget i den sirkulære økonomien, avslutter Engebretsen.