EPS resirkuleres på mange stadier av livssyklusen. I løpet av produksjonen kan alt produksjonsavfallet i sin helhet reprosesseres ved at det males opp eller granuleres til pellets og føres tilbake til produksjonsblandingen uten at kvaliteten på det ferdige EPS-produktet forringes.

Materialets integritet og egenskaper kan minst forventes å vare i hele byggets levetid. Det at EPS ikke brytes ned eller svekkes i løpet av levetiden, betyr imidlertid at det er ideelt å gjenvinne og resirkulere ved slutten av dets levetid.

Per definisjon er mengden av EPS fra bygg som finnes i den innenlandske avfallsstrømmen forsvinnende liten, og selv når vi tar høyde for den utbredte bruken av EPS i emballasje, er det beregnet at EPS står for bare 0,1 % av det faste avfallet.

EPS som ikke kan materialgjenvinnes vil kunne gå til energigjenvinning i rentbrennende avfallsforbrenningsanlegg, slik at det omgjøres til energi og varmtvann til oppvarming.

Selv som deponering på fyllplasser er siste utvei, helt nederst på listen over foretrukne avfallshåndteringsløsninger, kan alle som bruker EPS være trygge på at selv om stoffet havner på fyllingen, er det fortsatt inert og vil ikke brytes ned og avgi klimagasser eller forurense luft, vann eller økosystemer. Ozonnedbrytingspotensialet er null, og det har lavt globalt oppvarmingspotensiale.

Det er etablert resirkulering for fiske-emballasje i Europa